0 Comments
Jeg er en av de hundeeierne som skulle hatt bank til tider. Det føles sånn iblant. Jeg har ikke helt funnet "min greie" når det kommer til trening, selv om jeg har hatt planer for tre av hundene. Dessverre fikk jeg aldri realisert de planene, og jeg leter stadig etter "piffen" for å sette igang med noe. Jeg stortrives med å vase rundt i skogen, legge ut godbitspor (husker jo sjeldent å få med meg blod, så da blir det som regel godis), trene innkalling... Og litt annet småplukk. Mest av alt setter jeg pris på å slippe løs hundene (der jeg har oversikt og/eller kjenner terrenget) og bare glede meg over synet av hunder som løper, som sjekker ut ting, som ruller seg på døde smådyr... (sistnevnte nyter jeg ikke, hehehe). Men så slår det meg ofte at jeg burde få et spark bak, for å komme meg ut og trene litt mer organisert. Utstillingstrening er drepende kjedelig, og fryktelig stressende (i mine øyne). Jeg klarer bare ikke å finne gleden i det. Så kanske lydighet kunne vært veien å gå? Fikk litt inspirasjon i går, og litt pirk på utydelig kroppsspråk (hurra for det siste, for jeg tror jo selv at nøkkelen ligger hos meg). Det var interessant og det var moro :) Og det ser lekende lett ut (med en hund som kan det, hahaha). Pix aner jeg ikke hva jeg skal finne på med, for å "tenne henne". Hun lar seg ikke rive med i samme grad som Yatzy, og hun finner på helt andre ting når hun bestemmer seg for det.
Det kreves GODE godbiter, og de skal være VELDIG gode. Det er snålt å ha hatt en hund i nesten tre år uten å klare å finne tonen. Hun er verdens beste! Men å få til å trene mer enn noen få minutter i slengen, ikke snakk om! Det ligger nok hos meg... Så da får jeg ta meg selv i nakken, og prøve ut flere ting, istedet for å bare gruble og fundere. Yatzy er litt ukonsentrert, men er betraktelig enklere å få kontakt med, lettere å avbryte og avlede. Og best av alt! Hun elsker å leke! Det er utrolig greit å slippe å ha masse godis på seg for å få til noe. Dro frem ei plastkasse med lokk i går.. Tok ikke mange minuttene før Yatzy skjønte at hun skulle oppå den for å få godis. Innen vi var ferdige med å leke med plastkassa hoppa hun oppå og sto som hun pleier på kommandoen "stå". I morges holdt det å peke på kassa og si "opp". Ikke at jeg vet hva jeg kan bruke dette til, men var moro for oss begge :) Og hun er hvertfall ikke redd for glatt underlag. Har trent på det samme tidligere med Pix, på en puff. Plastkassa ville hun ikke opp på. Hun satte seg pent og pyntelig ned og venta på godis ;) I
|
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|