18.04.15
Kråka har gitt meg mange grå hår all den tid hun har bodd her. Det ene øyeblikket har jeg vært bombesikker på at hun er redd store hunder, og i det neste har jeg tenkt at hun bare finner det ufattelig festlig å lage spetakkel. I dag fikk jeg se henne i "det festlige hjørnet", om man nå kan kalle det det. Ute på tur fikk hun hilse på to store hunder hun har møtt før (en gang løs, gikk ganske greit og en gang i bånd hvor hun hylte og bar seg, på god avstand). Hun var løs, og hun gjorde et redelig forsøk på å skremme dem vekk. Hun ble ignorert... Og etter å ha gått med ståpels fra nakken til halefestet i noen lange minutter var hun ferdig med fjaset. Redd kan man ikke beskylde henne for å være. Men hun er ikke så smart i fremtoningen sin, størrelsen i betraktning. Dessverre møter vi tidvis hunder som mer enn gjerne svarer når hun setter igang (eller starter det hele), så det går litt opp og ned dette her. Men det trenes! Og tullet skal vekk! Om jeg så skal bruke resten av livet hennes på det! Hun henger seg veldig opp i situasjonen, og er kliss umulig å få kontakt med om Yatzy også er med. Er nemlig litt vanskelig å jobbe med begge samtidig, og Yatzy er ganske så enkel å avlede. Vi ser sikkert helt fantastiske ut der vi står. En eier som strør godis i hytt og pine, en hund som er VELDIG opptatt av å få tak i godisen, og en hund som skriker og bærer seg. Der er dager jeg overhodet ikke evner å se på dette med et snev av humor engang, dager jeg er rimelig frustrert. "Hvorfor pokker kan hun ikke bare ete den fordømte kjøttbollen og holde kjeft????!!!" Men de andre dagene er jeg takknemlig for at jeg har den lille skrikhalsen i livet mitt. Hun tilfører mye latter og glede, og hun er verdens snilleste lille kråke. 26.04.15 Oioioi!!! I dag hadde vi et skikkelig gjennombrudd! Etter å ha kommet frem til at tubeost burde prøves (og så glemt å kjøpes), har vi hatt både fine og mindre fine passeringer. I dag hadde jeg dratt med meg fiskekakebiter i tillegg til en rikelig mengde Orjien. Og etter å ha hatt noen mindre fine passeringer prøvde jeg å sette meg ned og holde henne i sela. Håpløst å kontrollere henne når jeg står... Vel, et fast grep i sela og en neve med godis foran munnen gjorde utslag gitt! Riktignok slukte hun både godis og fingre (skulle vel bli ferdig fort slik at hun kunne hyle og skrike), men virkelig verdt det! De fire siste passeringene gikk strålende. Ingen lyd! Yatzy dreiv med selvbetjening i godisveska.... Helt greit det også. Hun pleier ikke å lage noe styr, men hun kan gjerne få belønning for å være stille hun også :) Den største utfordringa var en BC som knurra da h*n passerte oss. Men det gikk bra. Kom et lite tynt "ouuff" fra Pix da hun innså at anledningen var over, at det ikke var noe å bråke på lengre. MORO! Nå tror jeg at jeg vet hva som skal til (og så håper jeg at vi ikke trenger å bruke mange år på å flytte fokus og bjeffelyst over på kontakt).
0 Comments
Yatzy og vann.... en morsom kombinasjon :) I går var vi en snartur ved et vann. Snartur fordi isen ikke hadde gått på hele vannet, noe Yatzy ikke lot seg bekymre over. Så etter noen minutter med bading (og et svømmetak!!!) var det bare å finne bilen og håndduk. Vannet er jo ikke akkurat varmt på denne tiden av året. Har alltid håndduk liggende i bilen, og det er en grunn til det ;) I dag har vi vært ute hele dagen, og siden været har vært helt nydelig så har den store glassbollen kommet ut :)
Den er innmari fin å bruke når man tar bilder, hehehe. Heiv oppi noen biter Orjien, og satte meg godt til rette....
For å sørge for en bedre luftsirkulasjon i bilburet kan man vurdere en burvifte. Denne vil ikke kjøle ned luften, men likevel kunne gjøre bilturen mer behagelig om det blir litt tett i bagasjerommet der hundens bur er plassert. Kanskje spesielt viktig når man reiser på tur og har med en del bagasje i tillegg. Det finnes mange merker og tilbydere. Jeg har plukket ut et eksempel som er drevet av batteri. Se HER Ikke glem å nyte solstripene, og det stadig varmere været.
Vis hensyn til dyrelivet der du ferdes, båndtvangen er til for viltets skyld. Selv de små hundene kan gjøre stor skade om de får muligheten. Endelig har halve hagen blitt snøfri (resten pleier alltid å ta lengre tid pga at vi har mye trær som skjermer for den lave vårsola), og vi kan sitte ute uten å være iført polfarerutstyr. Dog skal det sies at man kan kjenne våren på andre måter.... når man har pollenallergi. En bagatell når man kan ha varmere dager. Påska gikk stille og rolig for seg, helt til 1. påskedag.... Etter en nydelig tur i skogen med venner ble Yatzy plutselig litt annerledes. Litt seg i bevegelsene, og virka ikke helt som seg selv. Etter en time med observasjoner begynte jeg å bli alvorlig bekymret. Jeg hadde sett at begge hundene snappa til seg noe fra veikanten på tur, men jeg ante ikke hva. Vi fikk oss en tur til veterinærvakta. (Jeg kom til et punkt der jeg ble bekymra for en eventuell forgiftning, og til og med hoggorm, som ikke skulle vært mulig, sveipa innom tankene.) Og av grunner vi ikke fant ut av var Yatzy kraftig dehydrert. Etter 4 timer med undersøkelser, væskebehandling, antibiotika, blodprøver og ultralyd fikk vi dra hjem. Blodprøvesvarene viste ingenting, foruten en anelse forhøyet nyreverdi (fremdeles innenfor, slik at det ikke var tegn til hverken forgiftning eller nyresvikt o.l. Fikk antibiotika frem til kontroll tirsdag, og tirsdag ble hun friskmeldt. Skulle veldig gjerne visst hva som utløste dehydreringa, men det svaret vil jeg nok aldri få. Hun spiser og drikker normalt, og det gjorde hun også den dagen hun ble dårlig. Men ingenting er så godt som at det ikke er noe :) Nå er det bare å vente på at pelsen skal vokse ut igjen. Hun er barbert på to bein, på halsen og på magen. Skikkelig lekkert ;) Har begynt å måle hvor mye vann som forsvinner iløpet av døgnet, og det er innenfornormalen. De får litt vann iblandet maten sin nå også (V&H), så det skal ikke være mulig at dette skal gjenta seg. Frøkna er i storform om dagen, som hun pleier. Pix har jeg omsider fått i normal shape igjen. Fy søren som jeg har slitt med å få ned vekta hennes. Hun spiser såpass lite at jeg ikke har følt det forsvarlig å kutte veldig mye i matinntaket, og det har derfor tatt lang tid. Men nå er kråka slank og fin :) Løshud har hun fått, men det må vi nok bare leve med. Hadde planer om å øyelyse henne denne mnd., men det er utsatt litt. Merker det når det kommer uplanlagte veterinærbesøk. Skal nok rekke over alle undersøkelser før høsten. Vi var på vår første trening på hundeklubben denne uka. Var moro, og jeg ser absolutt muligheter for å få til de tingene jeg har jobba med alene når vi får så mange andre hunder rundt å bryne oss på. Pix hadde et helt ubetalelig uttrykk i fjeset da hun ble sluppet ut av bilen, og innså at her var det mange STORE hunder. Det tok litt tid før hun kom såpass til seg selv at hun åpna kjeften. Og etter å ha trent en stund slutta hun med det også, og konsentrerte seg om det vi holdt på med. Yatzy har plukka opp litt unoter fra kråka, men hun også fant ut at det gikk an å flytte fokuset. Så nå skal vi fortsette med dette en gang i uka fremover, og når vi får den fremgangen jeg ønsker skal vi kikke litt på rallylydighet. Skulle absolutt ha starta med dette før, men vi er hvertfall igang nå :) Deilig! |
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|