Det er ofte fokus på det ytre når det kommer til hund. Utstillinger blir brukt som en viss målestokk ifht. avlsarbeid, noe som er vel og bra det. Jeg er stadig like bastant på at kritikken er viktigere enn plasseringen! I en kritikk vil hundens gode sider komme tydelig frem, mens de dårlige blir kanskje pakket litt mere inn. "Kunne vært bedre..." Skulle ønsket mere..." osv. Supert! Stiller du flere ganger, for forskjellige dommere, så vil du mest sannsynlig kunne se enkelte ting som går igjen. Disse tingene tenker JEG er det man skal henge seg opp i ;) Det er dette jeg ser på som betydningsfullt. Jeg er altså ikke bitt av utstillingsbasillen... Kanskje kommer dette en dag, men jeg har mine tvil ;) Jeg hater stresset (og jeg blir stressa av sånt jeg, noe jeg elegant overfører til hunden). Bildene er tatt av Cilje H. A. Moe på Pinscherspesialen 2012. Smulen var lett å trigge stress på, noe jeg klarte med glans.
Og jeg kom til å tenke på en annen hund i dag... Jeg fikk stille Ollo i høst, noe jeg var veldig spent på. Hun trives veldig dårlig på utstillig, men jeg tigga meg til å få prøve likevel. Hvorfor? Fordi jeg ser noe veldig spesielt i Ollo. Hun har ikke korrekte ører, noe dommeren trakk veldig for. Hun viste tidvis at hun ikke var komfortabel i ringen, men hun viste også noe jeg har sett så mange ganger før; en vilje og evne til å samarbeide som er GULL VERDT! Å som hun prøvde! Hadde jeg vært sikrere på MIN oppgave, så hadde jeg nok klart å stille henne bedre, det har jeg stor tro på. Selve utstillinga har nada betydning for meg i så måte. For det jeg har sett i denne hunden er så mye mye større enn den lille feilen på ørene, og det at hun ikke liker seg i ringen. Ollo er så livsglad, og så hengiven og førerorientert at hun er perfekt som hun er :) Jeg stoler på henne i tursammenheng på samme viset som jeg stolte på Smulen. Hun er opptatt av å følge deg, hun kommer på innkalling umiddelbart, og hun har fokus. Hun er en inderlig god hund. Hun kommer inn døra her, og hun GLISER og hilser på alle med en iver som tar helt av. Og når hun er ferdig med det, så krøller hun seg sammen oppå mannen min, og der blir hun! Det er nesten vondt å levere henne tilbake igjen etter å ha hatt henne på besøk. Hun er like spesiell for meg som Johnny er, om ikke mer.
3 Comments
Vi har hatt finfint besøk av en liten 'ransj herremann.
Spinn syntes det var kjempekjekt å flørte med ham, Smurfen syntes de ble litt i overkant styrete. Det er nemlig unødvendig å herje når man kan ta livet heeeeelt med ro ;) Kjempekoselig var det! Turbo har egen blogg: http://tubiformen.wordpress.com/ kul som han er :D Er så ufattelig lei av vinter...
Det hadde vært helt ok med snøen om det bare kunne vært litt mildere. Det blir altfor lite tur i forhold til hva jeg er komfortabel med. Nytter jo ikke å tyne hundene når man ser at de fryser (og hvem synes vel ikke at det er kaldt når det er 20 minusgrader). Smurfen har fått potesokker fra PAWZ. Det hjalp ganske så mye. Slutt på å gå noen få meter, og så humpe rund på to-tre bein. Spinn klager aldri, selv når hun skjelver av kulde. Full fres, hele veien! Smurfen har lagt på seg.... Og hver eneste gang hun begynner å gå ned i vekt, så snur det på mystisk vis. Mystikken ligger nok i for mye mat og godis ifht. aktivitetsnivå. Sliter med å finne riktig fôrmengde, som får ned vekta, samtidig som hun skal slippe å være veldig sulten. Hun er nemlig en hund etter mat ;) Tipper mye løser seg av seg selv med økt aktivitetsnivå igjen, men akkurat nå er det litt hodebry. Litt mildere vær, så er det på med kløven, så hun får jobba litt. I dag fikk vi endelig sol!!!! Var kaldt som fy ute, men sola skinte!!!! Ville hundene ut? Nope! Det var rett i sofaen, på pelspledd, i solglimtet! Tok litt bilder, og har fortsatt på det evigvarende prosjektet med å få kontroll på boden oppe... Går ganske så sakte, for jeg har ikke sjangs til å holde på så lenge om gangen. Men til slutt... så blir det vel orden der oppe. Med sol kom også oppdagelsen av at vinduene er gørrmøkkete. Kjekt at det er så kaldt, for da kan jeg ikke vaske dem :D ... ville Smulen fylt 3 år.
Savner henne så innmari, og skulle så gjerne fått opplevd mange flere år med henne. Snodig at det skal være så fryktelig vanskelig å stå opp på mandager... Er jo ganske tidlig oppe i helgene, men i jula har alle snudd døgnet litt. Venter i spenning på om kombiskapet kommer i dag. Bestilte et fra Elkjøp i romjula, som skulle leveres den 2. Det dukka aldri opp, pga. "en glipp", og først i dag skal vi få det levert. Utrolig glad for gavekort og pengene vi fikk til jul, for det er ikke så himla lett å få spart noe. Brukte av julegavepengene til nytt kamera også, og så fikk jeg halvparten av darlingen i en ganske så for tidlig bursdagsgave. Har nå et Nikon D5100, som ser ut til å være et veldig kjekt kamera. Kameraet er enkelt nok å stille på (knoter litt enda, da menyen er noe annerledes enn på det gamle), mens redigeringsprogrammet var noe mere styrete. Olympus sitt program er helt klart mye lettere. Men etter en del knoting fikk jeg hvertfall til å lagre bildene, hehehe. Er nesten nødt til å være enklere enn det jeg har styra med, men det vil tiden vise.
2012 i bilder...
|
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|