Året som har gått har vært fullt av hindre i ulike høyder. Noen har vi skritta over, mens andre har vi bortimot tatt rennafart, knipholdt oss fast, og klatra for livet over. Men heldigvis har vi kommet over dem alle. Med litt hell (hva nå enn det er...) så blir det færre i året som kommer. En ting er hvertfall sikkert; man lærer av disse hindrene. Yatzy har operert begge knærne i året som var, og opptreningen gikk veldig bra. Dessverre har vi funnet påbegynte forkalkninger i ryggen hennes, som må følges med på fremover. Ellers har pels og poter ikke vært særlig bra i høst. Som året før ble pelsen tynn og matt da høsten slo inn for fullt, men i starten var hun kløfri, og virket derfor likevel bedre. På senhøsten var hun så tynnpelset at hun var mer grå enn sort, med unntak på ryggen. Så begynte potene å krangle. De "smuldret opp" under, og hun fikk sopp mellom tærne. Etter noen dager med soppbehandling dro vi til dermatolog for å få hjelp med tredeputene. Vi satte igang et smøreregime, og etter en ukes tid så vi stor forskjell. Til det bedre. Nå holdes dette i sjakk med potekrem. Fant i samme slengen ut at hårrøttene er i "dvale", noe som er grunnen til den tynne pelsen. Pelsen slites ned, men det vokser ikke ut ny... Forhåpentligvis begynner den å vokse igjen snart.
0 Comments
For fire uker siden ble Yatzys venstre kne operert. Operasjonen, og opptrening så langt, har gått bra. Skal ta ny kontrollrøntgen om ikke lenge, men etterkontrollene har ikke vist avvik så langt, så har ingen bekymringer ifht dette. Hun har hatt super oppfølging i etterkant av operasjonen. Det har vist seg å være smart å trene inn balansepute i forkant av operasjon, for den har vært helt suveren å bruke for å få henne til å belaste beinet. Treningsiveren kikka inn, og hun glemte at hun ikke ville tråkke på beinet. Hun fikk kjapt kallenavnet "Hompetitten", men det er lite hinking å se nå. Det har igrunn gått kjapt fremover. Musklene kommer sakte men sikkert tilbake. Frøkna er godt igang med flaske B av immunterapien.
Endelig ser jeg forandring! En positiv en! Pelsen har blitt fyldigere og blankere igjen. Barberte områder forblir ikke nakne i evigheter. Den store testen kommer vel likevel i tiden fremover, for nå er våren igang. Men det ser lovende ut :) Etter 7 uker med kløe og diverse hudproblematikk (sopp og infeksjon) ser det ut som det har gitt seg for nå. Pels og hud ser ikke så flott ut, men jeg håper at det vil få stabilisert seg i månedene som kommer. Da Yatzy ble satt på allergifôr (tørt) var vi ikke klar over at hun er allergisk mot lagermidd. Tørrfôret ble lagt i fryser, men det var ikke før vi slutta helt å gi det at kløen ble borte. Hun spiser pr. d.d. boksemat fra ZiwiPeak, laget av en kjøttkilde (hjort), med Dr. Baddaky's olje som tillegg. Dette blir hun stående på til vi er helt sikre på at ting har stabilisert seg. Så er det bare å finne en best mulig sammensatt diett hun ikke reagerer på. Hun har blitt kastrert, etter anbefaling fra veterinærer, for å unngå symptomoppblussing under løp. Med litt hell vil dette hjelpe til med å holde symptomene i sjakk. Det er verdt forsøket. Immunterapi (vaksine) er bestilt, og vil settes igang i løpet av en måneds tid. Det tar noe tid fra man bestiller til det er ferdig produsert. Håper hun er en av dem som har god effekt av dette. Det vil gjøre ting så uendelig mye lettere. Vi står foran en tid der nye rutiner skal settes.
Allerede godt igang med renholdsrutinene. Huset vaskes minst annenhver dag, og støvsuging unngås (det flyr støvpartikler rundt i evigheter etter at man støvsuger...). Sengetøy og pledd vaskes flere ganger i uka, og det er slutt på hunder i senga. Har ikke fått kjøpt inn bur for å ha inne, så enn så lenge sleper jeg bilburene inn og ut. Har en plan om å bygge en "sovekasse" istedetfor å kjøpe bur. Ser penere ut, og kan lages slik at det blir lett å holde rent, samt at det blir mindre støv inni. Jobber med "designen", og er snart i mål der. Den blir ganske stor, for å ha plass til to hundesenger samt et område med vannskål. Satser på at det blir en soveplass hundene kan trives med. Hadde ikke akkurat planlagt å begynne å bruke bur.... men for å unngå husstøvmidd etter beste evne, så bør Yatzy ut av senga vår, og da kan like gjerne Pix det også. De har tatt det pent. Ingen syting og klaging over å ikke få sove i senga. Flinke jentene! I desember i fjor ble det utført en grundig undersøkelse av Yatzy, ifht mistenkt allergi/intoleranse. Det startet på høsten, med ørebetennelse og sopp, samt kløe etterfulgt av veldig tynn pels på utsatte steder. Hun mistet også noe pels rundt øynene. Hun klødde seg særlig i og bak ørene, ved albuene, på lårene og hun "gnagde" på labbene. Det ble tatt skrapeprøver, hudprøver, pelsprøver og blodprøver (allergitester). Heska-testen kom tilbake negativ (atopi), mens fôrtesten viste lave utslag mot... det meste. Hun hadde ikke utslag på hjort, kanin, kalkun, and, potet, melk og egg. Ettersom denne typen test kun kan brukes som en indikasjon, og er like ustabilt ifht testsvar som på mennesker, har den kun blitt brukt som en pekepinn ifht diett og utprøving. Hun ble satt på diett (hjemmelaget, etter dermatologens anvisning), og fikk så tilført et og et kjøttslag. Dette fungerte ganske greit. Enkelte ting viste det seg at hun ikke skulle ha, andre ting kan hun spise i små mengder. Til slutt ble hun satt på V&H igjen, og dette har fungert bra. Frem til nå. Hun har hatt oppblussende kløe under løpssyklusen siden i fjor høst (hun løper hver 4. mnd.), men til nå har det fungert bra å behandle kløen med medisinsk shampo (kløedempende). Denne gangen gikk det ikke bra. Etter 4 uker med kløe, og kuler i huden som kom og gikk, var det bare å innse at vi trengte hjelp til å få stoppet dette. Har hele tiden holdt øye med huden, for å fange opp eventuelle sår, rødhet, og andre endringer. Det har sett ganske "vanlig" ut (hun er normalt sett tørr i huden), og tidligere har vi klart å snu dette. Vi dro for å ta en sjekk, og det viste seg at hun har utviklet sopp. Særlig på labbene. Det har blitt tatt ny Heska-test, da det trolig kan være ytre påvirkning, og ikke bare maten, som utløser dette. Yatzy har blitt satt på allergifôr, kornfritt. Hun behandles for soppen, og hun står på kortison (for å redusere kløen, noe som heldigvis har hjulpet mye). Dette ønsker jeg ikke at hun skal stå på over tid, og det er ikke meningen at hun skal heller. Gir Heska-testen utslag denne gangen vil vi kunne prøve immunterapi. Om ikke er det mulig å prøve allergimedisin i samme gata som Atopica. Kastrering er også nevnt som et alternativ, da hun så langt har hatt de største symptomutslagene i løpssyklus. Utredningen er ikke over. Det tar tid. Både å se mønstre, og å se utviklingen. Hun virker litt uopplagt og sliten, og vi har kortet litt ned på lengden på turene noen dager. Knærne bekymrer meg også når hun blir fortere sliten og ikke orker så mye. Hun trenger muskelmassen sin, og hun trenger å være i god form. *noen dager senere* Kontrolltime. Da har vi fått bukt med soppen til Yatzy. Hun har "kokkoide bakterier" i kulene på kroppen. Kortisonen har herja godt med muskulaturen på bare to uker. Musklene over ryggen spesielt. Greit muskulert i bakbeina enda. Hun har gått ned 100 gram, men har fått tønneform, og buken er såpass "oppblåst" at hun ser litt tykk ut. Halverer dosen ytterligere i tre dager, så avsluttes kuren. Ny shampobehandling (for å ta bakteriene). Pga at man fort kan havne i en uheldig loop, blir hun ikke satt på antibiotika. Antibiotika gir grobunn for sopp, kortison demper immunforsvaret og gir bakterier lettere tilgang... Utslag på midd og loppespytt på Heska-testen. Yatzy har atopi i tillegg til fôrallergi... Ny blodprøve (innendørspanel) om 2-3 uker, for å se om vi får spesifisert nøyaktig HVA hun reagerer på, og eventuelt lage vaksine (immunterapi). Med litt hell finnes det nok serum hos Dr. Baddaky, slik at testingen kan fortsette med det samme, uten å ta nye prøver. Hun er også anbefalt kastrert fordi det er et mønster i kløe/symptomer og løpetidssyklus. Det blir gjort før neste løp, er planen. Er vi heldige blir det lettere å holde henne symptomfri når hormonene stabiliseres. Ble anbefalt å operere knærne før det ender i forkalkninger osv. (dette må bare vente til hun er "frisk", og etter kastrering. Det er ikke mulig å ta tak i på dette tidspunktet uansett). Hun skal ikke kortisonbehandles mer pga måten kroppen hennes har respondert på det, men kan bli aktuelt med Atopica om vi ikke får henne symptomfri. Bivirkningene til kortison er fryktelig ugunstige ifht. muskler, og da også knærne hennes. Medikamenter som Atopica har også ugreie bivirkninger (særlig over tid), så håpet er at det ikke vil bli behov for medisinering til daglig. Når man aner fred og ingen fare...
12. juni dro vi til Eiker Dyreklinikk med 5 hunder. Tre av dem skulle røntges, Pix fikk tannrens, og så var det en "bare vaksine". Først inn var Yatzy, som skulle få HD og AD statusen sin, samt få røntget munnen ettersom hun mangler tre tenner. Kjekt å finne ut om det står tenner under tannkjøttet som kan skape problemer senere. Hun ble sedert, røntget og skulle så i narkose for røntgen av munn. Etter litt tid fikk jeg beskjed om at de ikke klarte å få henne ned (og da jeg fikk henne sto hun på beina...), så siste undersøkelsen ble avbrutt, og hun fikk oppvåkning. En meget kald og betuttet liten frøken, som var ganske prega av å ha vært neddopa. Da vi omsider kom hjem virka det som hun pusta godt ut, og hun la seg til å sove. Hun sutret og var uttafor utover kvelden, men jeg antok det var narkose og sedering som var problemet. Klokka 4 på natta ble jeg vekket av en hund med smerter. Hun kunne ikke gå på frembeinet (der veneflonen hadde stått), og hun skreik og beit etter meg da jeg prøvde å sjekke. Rundt halv sju sovna jeg på sofaen, med Yatzy i andre enden. Da hadde hun ligget sammenkrøllet og kikka på meg i et par timer. I åttetiden våkna jeg av telefonen, og da var beinet veldig hovent. Hun hadde en stor kul i albuehøyde, og hun var ikke mulig å ta på uten glefsing. Jeg trodde helt ærlig at noe var ute av ledd pga måten hun hadde heist opp beinet på. Hastetur til Jessheim Dyreklinikk. Her fant de ut at narkosen mest sannsynlig hadde gått rett i muskulaturen, og Yatzy fikk antibiotika og smertestillende. Veterinæren ba oss gå noen runder, og for første gang ble det observert at hun hoppet over et steg på venstre bakbein. Fikk spørsmål om hun var patellasjekket, noe jeg kunne bekrefte. Hun ble sjekket fri for et års tid siden. Ble anbefalt å sjekke på nytt, men jeg var helt sikker på at dette bare var tilfeldig. Hun var jo fri for et år siden, og har ikke vist noen tegn til symptomer. På kontrolltimen to dager senere var hevelsen i frembeinet gått kraftig ned, og hun hadde ingen smerter der. Jeg ba om en kneskjekk i samme slengen. Var så sikker på at alt var ok at jeg tenkte det var greit å få unnagjort. Fikk så beskjed om at hun kunne lukseres på begge knærne, men at venstre var løsere enn høyre. Jeg gikk nesten ned for telling. Dette hadde jeg ikke ventet meg. 11 dager senere dro vi til Lillestrøm Dyreklinikk, på time hos ortoped. Hadde med journalutskrifter og røntgenbilder, og Yatzy ble undersøkt. Hun sto stiv som en stokk på bordet, og var voldsomt stresset. Frøkna er i utgangspunktet ikke så glad i å være hos veterinær, og denne dagen var ikke en god dag i så måte. Hun endte opp som fri (ut fra NKKs retningslinjer), men fikk en anmerkning på venstre bakbein. "Her kan patella skyves på kanten av mediale kant med kne i ekstensjon. Hunden har pr.d.d. ingen patellaluksasjon ut fra NKKs skala. Venstre kne er likevel ikke helt uten anmerkning, og det er ikke usannsynlig at dette kan utvikle seg til en medial patellaluksasjon. På direkte spørsmål fra eier om denne hunden kan avles på, anbefales det å vente mtp patella selv om hunden er fri nå." (klippet fra journal). Avtalte med ortoped å sjekke henne på nytt om et år, med mindre det dukket opp symptomer i mellomtiden. Det tok ca. en mnd. før hun lukserte igjen. 12. august dro vi på nytt til ortoped. Ny undersøkelse, og en lengre samtale om veien videre. Fikk se at begge knær kunne lukseres, og hun fikk grad 1/1. Furene er fine, men aksen er skjev (skjev beinstilling). På sikt kan det bli nødvendig å operere, men pr. i dag er ikke behovet tilstede. En eventuell operasjon vil være for å forhindre bl.a. forkalkninger, slitasje av furer og korsbåndskader. Fokuset nå ligger på å holde henne i samme gode form som hun har vært hele veien. Hun lukserer ikke veldig ofte, men må selvfølgelig følges med på ifht. forverring. Krysser det som krysses kan for at utviklingen skjer sakte, eller i beste fall bare stopper opp. Gruer litt til vinteren, når vi kommer til den vanlige perioden med streng kulde. Av erfaring vet jeg at aktivitetsnivået endrer seg litt på de kaldeste dagene. På plussiden har hundeklubben satt opp hall, så da har vi om ikke annet mulighet til å trene snøfritt. Og så får hun nok bare finne seg i å få på dress istedenfor dekken og genser. Midt i all elendighet er jeg bare utrolig takknemlig for at dette ikke er en sykdom/lidelse som gjør at jeg vil miste henne om kort tid. Yatzy og vann.... en morsom kombinasjon :) I går var vi en snartur ved et vann. Snartur fordi isen ikke hadde gått på hele vannet, noe Yatzy ikke lot seg bekymre over. Så etter noen minutter med bading (og et svømmetak!!!) var det bare å finne bilen og håndduk. Vannet er jo ikke akkurat varmt på denne tiden av året. Har alltid håndduk liggende i bilen, og det er en grunn til det ;) I dag har vi vært ute hele dagen, og siden været har vært helt nydelig så har den store glassbollen kommet ut :)
Den er innmari fin å bruke når man tar bilder, hehehe. Heiv oppi noen biter Orjien, og satte meg godt til rette.... Lille basillen min (Yatzy) ble helsesjekket på Jessheim Dyreklinikk i dag, av veterinær og autorisert øyelyser, Kristin Lange.
Patellasjekket UA Øyelyst FRI med følgende merknad: Liten klase av pigment på fremre linsekapsel. Liten hyalois ghost wesswl. Venstre øye. Etter litt googling fant jeg dette på wikipedia: Arteria Hyaloidea är ett blodkärl som försörjer linsen i ögat med näring under fosterstadiet i livet. Arteria Hyaloidea återbildas senare, för att sedan helt försvinna då kammarvattnet kommer att ta över huvuddelen av försörjningen till linsen. Rester av Arteria Hyaloidea kan dock finnas kvar resten av individens liv, och kan ses med hjälp av biomikroskop som en liten central fläck på linsens bakre kapsel. Ibland kan det även förekomma att en "svans" sticker ut från fläcken, även detta en rest från Arteria Hyaloidea. Yatzy hadde sin utstillingsdebut nylig.
Siden jeg får aldeles krampe bare av tanken på utstilling (håper jeg en vakker dag finner gleden i det...), så ble hun sendt avgårde med oppdretteren sin ;) Vi hadde ikke akkurat trent på bord i forkant (fordi jeg er så innmari smart ), men tenkte likevel at dette kanskje kunne gå helt fint. Gikk etter tilbakemeldingene KNALLBRA i ringen!!! Hun trava fint, og stilte seg vakkert opp (dette har vi jo trent på, hehehe), og alt var bare velstand.... Hun ble satt opp på bordet, og vips!, da var velstanden over. Var ikke aktuelt å samarbeide! Var ikke snakk om at noen skulle komme bort sånn for å tafse på henne! Niks! Nope! Ikke snakk om! Og da hun fikk komme ned på gulvet igjen var hun strålende fornøyd, og alt var bare velstand igjen.... Hadde en liten anelse om at dette kunne komme til å skje, men håpte jo at hun skulle oppføre seg noen hakk greiere med andre enn meg. Vel vel, debuten starta med påskefarge (gult), og vi er igang med treninga! Lånt meg bord, og bedt alle jeg kjenner om å uhemmet tafse på tullevoffsen min. Hun er selektiv nemlig... Noen mennesker bare elsker hun umiddelbart, og de får gjerne både kose og knø på henne. De andre.... Niks! Nope! Ikke snakk om! Fint nok er hun bestikkbar, så nå har jeg sett en side av henne som jeg egentlig bare vil le av (hadde det ikke vært for at jeg får litt jobb nå, hehehe). I går skulle ei venninne av meg klå litt. Yatzy sto på bodet, og så strålende fornøyd ut. Bord = godis = superhappy liten basill. I det øyeblikket hun ble tatt på starta klatringa. Panisk kravling til hun til slutt klarte å henge over nakken min. Merkeligst av alt.... ingen forhøyet puls eller noe! Hun bare ville ikke! Etter litt godsnakking, og flere pulssjekker (jeg trodde ikke det var mulig å oppføre seg så dustete uten å ha høy puls), så fant hun ut at det egentlig var aldeles i orden å få godis (som hun måtte jobbe litt for å få tak i) mens hun ble tatt på. Den hunden forbauser meg stadig. At hun er en bestemt liten dame har jeg ikke vært i tvil om siden jeg traff henne første gang, da hun var 8 uker. Så nå skal vi fortsette med å trene på dette her. Hadde hun blitt veldig stressa, og fått høy puls, og virket redd... da skulle jeg latt det være. Men siden hun bare ikke vil, så skal jeg nok finne en måte å få dette også til å være morsomt :) Tar kanskje litt tid, men vi skal prøve!
|
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|