For 10 dager siden var dagen vi gikk vår siste tur sammen.
Dagen der jeg fulgte deg på din siste tur til veterinær. Snilleste Wenche var med oss til veterinæren, og satt ute sammen med oss mens du fikk sovne av den første sprøyta. Jeg måtte på jobb noen timer den dagen. Og skyndte meg hjem for at vi skulle få noen gode timer sammen. Kom hjem til en ganske sjaber liten jente, som ikke ville spise, og som var ustødig på beina. Fikk sneket i deg litt tørrfôr likevel, og litt godis med lite proteiner. Var ikke så nøye å holde diett siste dagen. Og jeg tok sjansen. Været var helt nydelig, og jeg ønsket bare å få gi deg gleden av å løpe fritt, gi deg det du virkelig elsket. Formen var heldigvis stigende, og vi fikk en time ved jordet vi pleide å gå ved. En kjempegod time. Symptomene kom tilbake etter turen, men du hadde kost deg! Det føltes riktig likevel. Jeg fikk mange flotte bilder, av en lykkelig jente. Og jeg ville egentlig bare snu... Gi deg alle solskinnsdagene frem til regnet kom. Regnet kom først i går... Men tiden var riktig. Å sitte med deg den siste tiden din... jeg kan ikke beskrive hvor vondt det var å la deg gå. Anger og sorg. Skulle vi prøvd operasjon? Jeg tror fremdeles ikke det. Jeg ville mistet deg likevel. Jeg kjenner det. Jeg føler det. Jeg vet det. Gode, snille, vakre jenta mi. Du var bare helt spesiell. Bare min. Jeg har hatt dette før, og nå mista jeg det igjen. Det finnes ikke nok tårer. Man bare rives i stykker innvendig, og så hardner man. Går videre, og er bare ødelagt. Og vet at man skal leve et langt liv uten. Sårhet og minner, og gleden man har av å ha vært flittig med kameraet. Jeg kan tenke på deg, se på deg, og smile og gråte. Jeg hentet deg hjem på mandag. Du er hjemme! Med meg for alltid. Den vakreste stjerna av dem alle... Noen av bildene fra den siste turen...
7 Comments
På grunnlag av svaret jeg fikk på mail i morges, ble jeg sikker nok til å føle at jeg tar den rette avgjørelsen. Det blir ikke operasjon. Jeg tror, ut fra informasjonen jeg har fått, at sjansen er så forsvinnende liten for at det vil gå bra. Og jeg synes ikke det er riktig å utsette Vega for smerter når det er så liten sjanse for at det vil være verdt det. Jeg hadde tenkt å fylle inn svarene sammen med spørsmålene mine (tidligere blogginnlegg), men det blir nesten umulig. jeg vil heller dra ut noen vesentlige punkter av den infoen jeg har fått. Hunden din Vega har vært her på grunn av symptomer som etter de undersøkelser som ble gjort ga mistanke om portohepatisk shunt. Allerede her har jeg lært noe nytt, så jeg er veldig glad for at jeg fikk et så utfyllende svar som jeg fikk. Og så til det punktet som fikk tårene til å renne... Ditt neste spørsmål om prognose og overlevelse vil avhenge av mye mer enn det tekniske ved operasjonen. Vega fungerte ikke på diett før hun fikk Flagyl, som hun sto på i to uker.
Da først ble hun symptomfri. For å holde henne sånn har aktivitetsnivået blitt kuttet drastisk, minst halvert. Jeg har gjort alt jeg har kunnet for å ikke la henne overanstrenge seg. Jeg hadde jo håpet at det ville bli operasjon. Og det skulle det ha blitt også, i morgen. Men jeg avbestilte i morges. Med en lever uten gjennomstrømning av blod, så tør jeg ikke. Jeg føler jeg mister henne uansett, og da vil jeg heller at det skal skje smertefritt. Kanskje tar jeg feil.... men den sjansen velger jeg å ta, for magefølelsen sier meg at jeg velger riktig. Likevel klarer jeg ikke helt å ta dette innover meg. Det er ikke virkelig. Ikke enda. Det var ikke sånn det skulle bli... Hun er jo stjerna mi... Og jeg fikk et langt og utfyllende svar også.
ENDELIG! Dog ble jeg litt stuss på et av avsnittene, så jeg tok meg den frihet å kontakte en av klinikkene som utfører denne operasjonen. Jeg spurte spesifikt om det jeg lurte på, og ba også om pris på operasjon m.m. Prisen fikk jeg aldri. Fordi de overhodet ikke anbefalte å operere ut fra infoen jeg har om CT-bildene.. Pga. at de mener at risikoen for komplikasjoner er så høye at de ikke anser det som forsvarlig. Ok... da vet man det. Så jeg har sendt ny mail og etterspurt en anbefaling eller fraråding av operasjon, til NVH, da jeg ønsker et tydeligere svar på akkurat dette. Jeg fikk ikke mulighet til å ta kontakt innenfor kontortid, så det måtte bli mail. Jeg vil gjerne vite hvorfor operasjonen er satt opp om det stemmer a prognosene er så dårlige at andre velger å ikke operere. Ja, jeg skjønner at det også går på kompetanse.... men likevel...
Oversikt over klinikker på Østlandet som utfører CT (og som opererer levershunt) Rotete og uprofesjonell behandling. Ingen som kan svare på spørsmål. Setter opp timer uten å informere om både når og hva timen gjelder. Har fått en god del feil informasjon underveis ifht. undersøkelser. Dette var riktignok i fellesferien, men det burde likevel være bedre rutiner på hvilken info dyreeiere får når man har syke dyr til behandling der. Det skal sies at jeg fikk et utfyllende og godt svar på mail da kirurgene kom tilbake fra ferie. En CT hos NVH ligger på mellom 6000-8000,- Shuntoperasjon ligger på om lag 20.000,- Tilbød time for CT veldig raskt. Prisen på undersøkelsen ble nærmere 10.000,- Shuntoperasjonen ligger på om lag 20.000,- Lite informasjon å få om man er henvist fra NVH. Fikk noe info i etterkant, men ikke nok til å føle trygghet rundt en ev. operasjon, da informasjonen var mangelfull. Ikke vært her, men fikk veldig god mottakelse på telefon. Kunne tilby konsultasjon med kirurg. Oppfattet OD som seriøse. Meget hyggelig og proff mottakelse på telefon. Det som ikke kunne besvares der og da var jeg velkommen til å ringe tilbake å snakke med kirurg om. Fikk svar på ganske mye av det jeg lurte på. I går dro jeg og Vega til NVH.
I forkant hadde jeg tre ganger gitt beskjed om at CT var tatt, og at jeg skulle ta med bildene når jeg kom. De to første gangene ble dette ikke registrert... Jeg hadde også gitt beskjed om at Agria ikke ville dekke mer nå som diagnose forelå, og at jeg derfor ønsket et prisoverslag og også info om hva som skulle gjøres. To ganger fikk jeg beskjed om at onsdag skulle jeg snakke med kirurg, og torsdag hadde de satt opp tid til operasjon. Prisoverslaget var 20.000,- Fikk beskjed om å sette opp liste med spørsmål. Da vi kom viste det seg at de hadde satt opp en nevrologisk undersøkelse, noe jeg ikke var klar over. De hadde visstnok satt opp CT dagen etter, men den timen var slettet. Jeg møtte med fastende hund, og var blitt forespeilet at vi skulle være på NVH hele dagen. Vi ble hentet av en veterinær, og en student. Gikk gjennom symptomene og hendelsesforløpet, og underveis ble jeg obs på at dette var noe annet enn jeg forventet. Veterinæren hadde ikke hørt noe om samtale med kirurg, men tok mot cd med bilder for å levere videre. Jeg var ganske skjelven og forvirra da jeg gikk ut derfra, og ringte min mann. Etter å ha snakka med ham noen minutter gikk jeg inn igjen, og ba dem hente hunden min og bilder og alt, for dette var ikke avtalt. Det ble ganske kaotisk der inne.... Det skjedde plutselig veldig mye, og jeg holdt på å stresse meg i hjel. Fikk utlevert Vega, og en småskarp kommentar om å "drive å gå til flere veterinærer lager bare rot" på kjøpet. Jeg holdt på å eksplodere! Og sa klart fra! Jeg har tatt bildene et annet sted, resten er gjort på NVH, og det er søren ikke mye som er gjort så langt! Det endte opp med at de ville gjennomføre undersøkelsen på egen regning. Jeg er takknemlig for innsatsen til hun som satt i resepsjonen. De fant ikke noe... Og gjett hva... ingen kirurger som opererer shunt er på plass før neste uke. Jeg begriper ikke at jeg har fått beskjedene jeg har fått! Har nå gitt beskjed om at jeg ikke orker mer av dette, og vil kun forholde meg til EN person, foruten kirurgen, som jeg insisterer på å snakke med før de eventuelt får operere hunden min! Så nå er det bare å vente til mandag. Skal visst få noen svar da. 29.07.13 - CT med kontrast...
Noen ganger er det bare så ubeskrivelig godt at det finnes mennesker som slipper det de har i hendene for å være der når ting er vanskelige. Eieren til Zeppelin gjorde det, og kjørte oss til Moss. Jeg hadde slitt med å komme meg gjennom dette uten, det kan jeg helt ærlig si nå i ettertid, helt uten å tvile. For ferien til mannen min var nemlig slutt da vi endelig skulle få mere svar. Vi kjørte ganske tidlig, noe som var ganske greit da det ikke var SÅ enkelt å finne frem til klinikken. Men vi hadde 15-20 minutters margin da vi kom frem, så det gikk jo fint. Vi ble skrevet inn, og plassert på et rom, og der ble vi sittende... en ganske god stund. Etter hvert kom vedkommende som skulle ta ct'en inn, og så var det å gå gjennom hele sykdomsforløpet. Journalen og ct-henvisningen fra NVH hadde kommet, så den ble henta etter hvert den også... Vi hadde forhåndsgodkjenning fra Agria, så det skulle være "smertefritt" å få gjennomført dette, og vi hadde fått godkjent direkteoppgjør. Så tok det ytterligere litt tid. Og så fikk Vega en sprøyte. Hun ble umiddelbart som en potetsekk, men var likevel våken. Hun kunne bare ikke røre på seg. Hun ble hentet, og så var det bare å vente. Det tok en times tid, og så ble vi kalt inn på et undersøkelsesrom. Ingen Vega... Hun hadde ikke våkna enda var beskjeden. Så var det informasjonen da.... Fikk beskjed om at dette helt klart var en "klassisk shunt" (lurer fremdeles på hva DET er...) og at den kunne opereres. W, som var noen hakk mindre skjelven enn meg var smart nok til å spørre om hvordan det sto til med blodårene i leveren. Og da starta moroa... "Det er lite". Hva innebærer så det da???? "Har ikke sett så nøye på bildene, siden NVH har saken men om dere opererer hunden her, så skal jeg se på dem". Takka faen for at man ikke vil si noe som NVH kanskje ikke er enig i.... for det var faktisk det det sto i, om man skal oversette det som siden ble sagt. Så for den nette sum av kr. 9681,- satt jeg igjen med en diagnose, og et lass med spørsmål jeg IKKE fikk svar på. Av denne summen betalte jeg en egenandel på 2557,- Fikk med et kort brev med beskrivelse av medikamenter brukt før og under CT'en, og en cd med bilder. Så våknet Vega, og jeg fikk hente henne. Jeg fant en rimelig forkommen liten jente som var dryppende våt på hele bakparten av sitt eget tiss. Og hun kjente meg så vidt igjen først. Hun peip stille, og hadde lite kontroll på kroppen. Hun sov mesteparten av veien hjem. Det skulle ta 23 timer før hun var på beina igjen. 30.07.13 - fremdeles neddopet og i en skremmende dårlig forfatning Tidlig formiddag var Vega fremdeles ikke på beina. Hun lå og peip fremdeles. Hadde klart å få i henne vann ved å gi litt mat med mye vann i, for drikke ville hun sletts ikke. Så jeg ringte en veterinærklinikk for å spørre om hvor lang tid dette burde ta... Jeg har ALDRI før sett en dvergpinscher som har vært i narkose bruke SÅ lang tid på å komme seg igjen, og jeg var innmari redd for at leveren skulle være fullstendig ødelagt. Jeg leste opp hva hun hadde fått, før og under undersøkelsen. Og så ble jeg avbrutt med: "Hvor tung sa du hunden var???" Hun veier 5,5 kg. "Da har hun fått alt for mye premedisinering! Og med tanke på at leveren hennes ikke er helt bra, så er dette ikke helt heldig Hun har heller ikke fått oppvåkningssprøyte!" Jeg fikk sjokk! Ble rimelig satt ut for å si det mildt. Det hadde da gått ca. 21-22 timer siden undersøkelsen. Fikk beskjed om at jeg kunne dra til nærmeste veterinær å få gitt henne denne sprøyta, selv om det var sent, om hun ikke kom seg ganske fort. Den skulle jo blitt satt dagen i forveien! Ca. en time senere var endelig Vega på beina igjen. 23 timer etter undersøkelsen. Jeg ringte klinikken som hadde undersøkt henne, forklarte hvorfor jeg ringte, og ba om å snakke med vedkommende som hadde undersøkt. Skulle bli ringt tilbake.... Det skjedde ikke.... I forkant hadde jeg ringt jeg NVH (ringte dem rett etter CT'en for å gi beskjed om at hun hadde fått påvist levershunt). Ble møtt av en fjasete student som overhodet ikke ville høre på meg (satt bare og fniste), og kontaktpersonen min var "så opptatt at hun kunne dessverre ikke snakke med meg i dag nei". Da jeg endelig kom gjennom med det jeg hadde å si skulle jeg bli oppring. Det skjedde ikke. Snakket så med Agria. De er ferdige med å dekke videre undersøkelser. Shunt regnes som medfødt, så nå er resten opp til oss... Resten av dagen bare gikk.... jeg vet helt ærlig ikke hva jeg gjorde. Foruten å være sammen med hundene. 31.07.13 - ringerunde Brukte dagen til å ringe alt jeg kom over av klinikker som har erfaring med levershunt. Helt utrolig godt å få en del info som jeg ikke tidligere har klart å få. Felles for dem jeg har snakket med er at de har virket oppriktige ut fra det de elv innehar av erfaring med dette. Dessverre ferietid i det norske land, så mulighet for eventuelle konsultasjoner var ikke tilstede før midten av august. Snakket med en veterinær ifht. hvor lenge jeg kan gi Flagyl, og vi kan gi en uke til. Skremmende... det var først da Vega fikk Flagyl at symptomene ble borte. Selv om jeg fremdeles var rimelig sint for behandlingen i går, så ringte jeg NVH. Snakket med hun som var der da vi første gang kom dit, og ble møtt med respekt. Det viste seg at de hadde satt opp time for konsultasjon med kirurg onsdag neste uke, og operasjon torsdag. Dette burde jeg vel ha fått beskjed om før vel???? Jeg skulle jo bli oppringt! Men de hadde IKKE fått med seg at Vega allerede hadde tatt CT, selv om jeg TO ganger hadde gitt beskjed om det. Og nå ønsket j å få vite priser... For nå må resten betales fullstendig av egen lomme. Senere på dagen ble jeg oppringt, og prisen er 20.000,- give or take. Vanvittig mye penger! Nettopp derfor jeg har tegna forsikring... Gikk rett i kjelleren. 01.08.13 - hva gjør vi nå???? Jeg bestemte meg for å ringe veterinæren som behandlet Spinn. Jeg har stor respekt for dama, fordi hun har vært brutalt ærlig hele veien, noe jeg setter umåtelig stor pris på. Og omsorgen hun ga både Spinn og meg underveis, og også helt på slutten, er noe jeg strengt tatt ikke forventer av noen "fremmede" nå til dags... Synd å si det, men veldig mange tar seg ikke tid. Så jeg ringte, og forklarte hva som var greia denne gangen. Og hva gjør hun? Jo, hun forteller om hva hun har lært på leverkurs med ekspert fra England, og ber meg la henne ringe tilbake senere. Senere var vel noe sånt som 10 minutter senere. Geniale dama hadde leita opp statistikker!!!! Riktignok fra England, men det foreligger ikke tilgjengelige statistikker her tror jeg. Og så fikk jeg vite følgende: Opererer man shunt med å stenge den tvert av, så dør mange på operasjonsbordet. Leveren klarer ikke presset. Men bruker de metoden der de setter en ring på shunten, og den stenges gradvis over mange uke så overlever hele 95%. Og av disse er det 15 % som får senplager, resten lever et godt og langt liv. Ergo så er operasjonsmetoden VIKTIGST av alt!!!! Og der kom håpet og troen tilbake!!! Jeg som mer eller mindre var klar til å bestille time for avliving fikk plutselig en del å tenke på. De 20 tusen har vi ikke mulighet til å få til før i midten av mnd. Sånn er det bare. Men det så likevel ikke så mørkt ut lengre. 02.08.13 - flytte timen på NVH? Jeg ringte bare minutter etter at smådyrklinikken på NVH hadde åpnet, og sa at jeg var nødt til å flytte timen en uke pga. penger, rett og slett. Det viste seg å ikke bli nødvendig. Så lenge jeg kunne betale noe der og da, så hadde de forståelse for at det var et stort beløp å hoste opp på kort varsel. Så timene står! Onsdag skal vi da inn for samtale, lesing av CT-bilder, og en ultralyd. Og så tar vi det derfra. Operasjon er uaktuelt med mindre de bruker rette metoden, og de kan gi meg gode prognoser. Jeg håper inderlig kirurgen har gjort dette noen ganger før... Så nå blir hvertfall ingen avgjørelser tatt før onsdag. Men vi har heller ikke gitt helt opp. Om NVH ikke vil bruke den rette metoden, så VET jeg at de gjør det på Oslo Dyreklinikk. Så vi får se hva som skjer. Det meste avhenger av at bildene viser at det er nok liv i leveren hennes til å forsvare å operere. Og da må noen som kan det se på dem. Leverte Johnny til Marian på ettermiddagen, og fikk endelig snakka skikkelig med henne. Har ikke vært så lett når hun ikke har vært i Norge, selv om jeg har hatt ganske så tett kontakt underveis likevel. Det var ufattelig godt å se henne igjen!!!! (Jeg har da for all del fått snakka med de "nærmeste" underveis, og fått gråte og håpe, og tvile og vært negativ og positiv, og likevel fått den støtten jeg har trengt). Det har vært utrolig godt å ha støtte i ryggen, både når det har sett ut som verst, og når håpet kom smygende tilbake. Og som mannen min sier: Det er for jævlig å avlive en så god valp, som skal ha hele livet foran seg. 03.08.13 - morgenstund... Vega var rimelig sliten i går kveld. Har funnet ut underveis at en times tid på fisketur (den type tur der vi ikke går konstant) funker for henne. Kan godt være lengre også med mindre hun får fullstendig løperaptus, for da må hun stoppes lenge før hun selv vil. I går ble det først en halv time borte hos Irene (med bare Smurfen og Johnny), og senere en halvtime til sånn omtrent med flere andre hunder. Det ble mer enn nok for henne, og hun sov for det meste til i dag morges. Hun lå langstrakt på langs i senga da jeg våkna, og så ble det skikkelig kosestund med masse nuss (og litt gnaging på skjeggstubbene til mannen min). Kosejente! Smurfen ville helst bare sove videre. Ikke kommet helt i gang med dagen her enda. Må store mengder kaffe til! |
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|