Da har våren meldt sin ankomst, og denne gangen satser jeg på at det ikke brått kommer lavende en hel masse snø, bare fordi. Det skjedde nemlig ganske nylig. Tar gjerne en lang vinter, men da må den være kald også, så man slipper is, hålke og råtten snø. Det er guffent det! Drassa med meg sparkesykkelen ut i morges, og fikk testa den. Hundene må ha vært i sjokk (eventuelt hadde de ikke våkna enda), for de trava stort sett veldig så pent. Eller... Naya var i overkant vimsete i starten, men det gikk seg til. Shiri dro på seg en muskelskade for noen uker siden, og har nå gått et par ganger til kiropraktor for å få laserbehandling. Hun har hatt rask heling, heldigvis, og en sele ser ut til å være synderen. Den ble bytta ut rimelig kjapt. Har en sele i bestilling, og i mellomtiden har en av de gamle blitt modifisert noe. Hun er for lengst symptomfri, og vi jobber oss opp til normalt aktivitetsnivå, i et tempo som fungerer greit. Naya har fått løpetid igjen. Den klokka hun inn 6 mnd. og tre dager etter forrige. Hadde egentlig håpa hun var en av dem som løper med lengre intervall, men det kan jo tyde på at hun har to i året. Hun tar det penere denne gangen enn hun gjorde som nyinnflyttet. Da var hun ganske høy. Blir interessant å se om hun er mer nedpå denne runden. Tiden går fort, og mye skjer. Har byttet jobb nylig, og har begynt å jobbe turnus. Det er fryktelig mange år siden jeg har gjort det, og det er en og annen gode ved det, foruten tilleggene. Liker veldig godt å ha mulighet til å gå tur mens majoriteten er på jobb, bl.a. For hundene er det nok litt brudd i rutinene, noe vi merka litt første uka. Gikk seg fort til. De får mindre alenetid nå, selv om jeg jobber full stilling. Det er veldig kjekt! Meldte meg som kafeteriavakt for klubben i begynnelsen av mars, og hadde en knallfin helg. Dessverre var været ikke så trivelig (regn og speilhålke), så det ble rolige vakter. Men kjekt var det likevel. Ting ramler på plass, og de forandringene vi har hatt så langt, har vært positive.
Med voksne barn kan man også legge opp dagene på en helt annen måte enn før, og det er igrunn ganske artig. Og litt uvant. Innså her om dagen at jeg har slutta å bruke kameraet mitt i den grad at jeg ikke lengre finner det andre objektivet. Det er litt dumt det, siden favoritten har begynt å streike, så det er bortimot umulig å ta bilder. På den andre siden funker mobilkamera best i hverdagen. Speilrefleks er noe klumpete å drasse på. Rart det der, hvordan ting man endrer seg uten at man merker det.
0 Comments
|
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|