Det har regna ganske mye i dag.
Rakk akkurat å frese en runde med gressklipperen før det satte i gang. Og så var det ut på tur. Smurfen er så kjekk når det regner. Ikke mye sommel på henne da. Målrettet så det holder på tur hjem, og det lyser misnøye lang vei. Vega bryr seg ikke om regnet, men til slutt ble det tydeligvis ganske kaldt å være gjennomvåt. Så regndekken skal prioriteres. De jeg har er for korte. Kan nok egentlig brukes sånn til nød, men droppa det i dag. Var ikke ute i mer enn en halv time, og tempoet var greit hele veien. Gikk forbi et par gravemaskiner. Den ene knuste stein, og den andre gravde. Det bygges og bygges.... Snart mister vi vel følelsen av å bo på landet... Må vel flytte enda lengre nord, hehehe. (Hadde ikke vært meg imot) Smurfen syntes de bråkte unødig, og satte opp uttrykket hun pleier å sette opp når noe er teit/bråkete/litt småekkelt. Kikket på meg, og bytta side. Vega enset dem ikke engang. Labba bare ufortørna videre. Fin reaksjon på dem begge :)
0 Comments
Historien til Easy er vond å lese. Jeg har lest den flere ganger. Og jeg tenker den bør deles. Med så mange som mulig. Det omhandler allergi hos hund, og hvor galt det kan gå. Hvor hardt det kan ramme. Bildene.... Den vanvittige forvandlingen i løpet av et år. Og oppfordringen helt på slutten (siterer): Allergi er noe dritt! ... og helt ærlig... det er litt deilig at temperaturen faller litt, og at det drypper fra høyt der oppe. Etter noe som føles som en hel evighet, så er forkjølelsen (muligens) på retur. Det var den forrige helg også, før den blussa opp igjen, men denne gangen må det da være over! Har vært direkte pyton å vært forkjøla når det har vært så varmt. Og siden jeg hadde lovt naboen å lufte hunden på dagtid, så har jeg pent måtte stable meg på beina hver dag ;) Morsom hund! Nekta plent å gå tur, det har vært noen meter bortover veien, funnet et egnet sted å tisse på, og så bom stopp! :D Kan ikke annet enn å le :D I går bestemte frøkna seg for at vi kunne å litt lengre ;) Kan ikke annet enn å smile. Hatt besøk av Zepper'n med vedheng. Kjempekoselig som alltid! Gutten har vokst! Og du godeste så vakker han er! Ligner veldig på sin far. Hjalp til med å teipe ørene. Trengte bare å stives opp bittelitt, for de sto nesten perfekt :) Fikk litt skumgummi inni ørene, og en teipbit helt øverst, that's it! Ikke engang sikkert at det hadde vært behov for teip :) Det hagler tenner i munnen på ham også, så han og Vega har kommet like langt i tannfellinga ser det ut til :) Snart ferdig nå! Vega har pr. dags dato helt perfekte hengeører, og det ser ut til at de kommer til å forbli sånn. Herlig!!! Jeg prøvde faktisk å teipe dem opp (i et heeeelt døgn :p ) før jeg bare innså at hun absolutt ikke burde ha ståører... Rakk aldri å teipe dem ned, men har massert en del på dem, og det ser ut til å være nok. Glad for det! Er ikke så innmari glad i denne teipinga skal jeg innrømme. Fikk stabla meg på beina på fredag for å få levert urinprøve av Vega. Har begynt å bruke veterinær på Fetsund, så er en liten kjøretur. Men det er i aller høyeste grad verdt det! De virker så langt grundige, de lytter og de tar seg tid. Storfornøyd med måten vi har blitt møtt på de gangene vi har vært der. Til min store glede har kuren tatt knekken på UVI'en (jeg MÅTTE bare ha det sjekket!). Det var fremdeles spor av blod, selv om alt annet var godt innenfor normalen. Veterinæren virket veldig sikker på at dette har med løpetid å gjøre, så jeg fikk beskjed om å bare vente å se nå :) Plukka med meg noen tranebærgreier (Aptus URI-flex, tilpasset hund og katt) for å ha som forebyggende. 90 gram kostet 249,- Vanvittig pris, men jeg var fast bestemt på at jeg ville ha sånn (var slettes ikke nødvendig iflg. veterinæren, men skadet heller ikke). Tranebær hjelper til med å holde urinen sur nok, slik at det ikke er så god grobunn for bakterier. Tanken min er å gi litt i ny og ne, for å unngå flere UVI'er. Jeg ønsker nemlig ikke å måtte ha flere antibiotikakurer på Vega om det kan unngås. Falt for fristelsen å bestille grønn Haqihanasele til Vega....
Zepper'n hadde grønn (valpestr.), og den var fantastisk fin! Han spiste den visst opp, hehehe. Vega har den røde som Smulen og Spinn har brukt. Tenkte at siden det var tilbud, og en hundrings å spare, så pyttsann! Så nå håper jeg bare at de har den på lager, sånn at hun får den :) Jeg har jo prestert å gi vekk tre seler underveis (to sorte og en turkis), så nå har jeg ikke ekstrasele heller ;) Ikke at jeg normalt sett trenger det da. Valpeselen til Vega er for liten, så den legges vekk til nestemann ;) Den får nok ligge noen år... Der er ganske mange ting i hverdagen jeg stort sett sier at vi ikke trener på.
Men når sant skal sies så lærer hundene seg mange ting som vi ikke trener på, fordi vi faktisk gjør det likevel. Vega har jeg bevisst ikke lært seg å sitte på kommando, for jeg fant ut med Smulen at å si SITT og STÅ som regel ble tatt for å være SITT i det øyeblikket hun hørte S-lyden. Da ei som var på besøk (noen år tilbake) oppdaga at Smurfen kunne håndtegn for SITT, begynte jeg å bruke dette i stor grad. Og dette har nå Vega også begynt å snappe opp. Helt uten at jeg har gått inn for å lære henne det. Det er et par av min oppdretters hunder som kan dette også nå... hehehe Av verbale kommandoer kan hun STÅ og BLI (sistnevnte kombinert med håndtegn), men det er bare BLI som sitter så godt som spikret. Jeg bruker det alltid når vi skal noe, på tur ut døra. Og det er en veldig praktisk ting for meg at de kan. For jeg foretrekker å ta hundene ut i bilen helt sist (om de skal være med). Og det er en veldig fin ting når vi har besøk som skal dra, for jeg vil jo ikke ha hundene løpende rundt i nabolaget fordi de smetter ut døra. Innkalling har vært en naturlig del hele veien, og trenes inn med lek (og gjerne godisbelønning). Det er veldig viktig for meg å ha en god innkalling, for da er det lettere å stole på hundene når de slippes (i motsatt fall blir de ikke sluppet, så enkelt er det). Men jeg tenker nesten aldri or at det er trening vi driver med. Det er en så naturlig del av hverdagen at det ikke føles som trening. Men Smulen var jeg ganske stressa over alt jeg følte jeg måtte trene på, og samvittigheten gnog fordi jeg ikke trente nok. Men jeg gjorde jo det, om jeg ser tilbake. Jeg har ikke samme hundehold som en som trener aktivt og målrettet flere ganger i uka. Mitt hundehold er basert på å trene uten å trene. Selv om jeg nå ønsker å trene organisert, for å lære mer selv, sammen med hundene. Jeg vil gjerne lære litt hvertfall, av konkurransebasert lydighet. Ikke for å konkurrere men for å kunne bruke det aktivt i hverdagen. Og da for å plukke ut de tingene jeg finner fornuftig å kunne, eller bare spennende og morsomt. Blodspor har jeg lyst å lære "skikkelig", for dette er noe jeg faktisk kunne tenkt å konkurrere i. Prøve å gå for et Viltsporchampionat, eller godkjent ettersøkshund. Å jobbe mot et mål, ha noe å strekke seg mot. Skulle jeg finne på å ta jegerprøven en vakker dag (det er noe jeg ønsker å gjøre før jeg blir pensjonist hvertfall), så vil det nok dukke opp en litt annen type hund i flokken. Men dette er ganske langt frem i tid. En type tanke som bare suser forbi til tider. Å gå pent i bånd.... Det er, tro det eller ei, faktisk helt mulig å få en hund som går fint i bånd uten å trene seg i hjel, og bruke enormt mye tid. Ikke trenger man halsbånd for å få til kunststykket heller. Nå snakker jeg ikke om FOT eller FVF (fri ved fot), men å gå uten at båndet er så stramt at man er redd hunden skal ødelegge seg. Nøkkelen her har vært bruk av sele. Og innlært kommando for å trekke. Halsbånd er for meg en praktisk ting å henge ID-tags i, om hunden skal være løs... Kun for å få mest mulig av kroppen "fri". Ikke fordi selene jeg bruker hemmer dem på noen som helst måte. Bare for å gi en form for tegn på at "nå har du lov, nå kan du løpe litt på egen hånd". Og jeg merker en forskjell. Dette er noe de lærer seg helt selv. Hvilke krav som stilles, og når. De får likevel ganske ofte samme "tilbudet" når de har på sele, men da legger jeg opp til an båndtur med noe løsslipp. Hovedfokuset er å gå i bånd. Når jeg har mine i bånd, så snakker vi om et kobbel på rundt 2 meter, minimum. Og jeg har dem som regel koblet i Baggenbeltet mitt. Jeg har også laget egne turkobbel, som er på ca. 3-4 meter (vil jeg tro, uten å ha målt), og disse foretrekker jeg som regel. Det gir hundene en grei radius, og meg full kontroll. Ikke er jeg redd for disse koblene heller, så om jeg ikke vil ha dem helt løse, så kan de brukes som langline. Jeg har helt sluttet å bruke de gummierte linene på 15 meter. Det ene har jeg klippet av, midt på. De kommer nok ikke til nytte igjen før vi begynner å trene spor. Hvorfor jeg begynte å tenke på dette nå? Fordi jeg ser rundtomkring, og jeg hører... om folk som sliter med det ene og det andre i treningen, og jeg har selv vært der en gang. At jeg bekymret meg veldig fordi jeg ikke klarte å lære bort noe, fordi hunden ikke ble lydig fort nok... osv osv. Men så har jeg også sett underveis, at om man senker skuldrene, og leker mer. Legger den alvorlige masken igjen hjemme... så løsner ting, og man får til et mye bedre samarbeid, uten at man i starten helt vet hvorfor. Og så oppdager man at man faktisk har trent en hel masse, uten å ha trent.... ;) Passa voffser i går, noen timer bare.
Kjempekoselig!!! En staby og en springer... og jeg var innmari fasinert over å sitte ute disse timene og observere samspillet og leken mellom dem og mine. Springeren er bare en mnd. eldre enn Vega, og måtte stoppes et par ganger pga. litt i overkant iver. Men det var null problem. Bare kjekt å stoppe før det eventuelt ble sammenknødd dvergpinschervalp ;) Er litt størrelsesforskjell på dem gitt. Men du og du, de hadde det moro! Var slettes ikke lett å ta bilder av dem den første timen... mye løping og kjappe vendinger. Men fikk nå tatt noen få da. Og da har jeg meldt meg inn i Eidsvoll hundeklubb som har mange forskjellige typer treninger vi kan være med på!
Og allerede til uka skal Vega få prøve seg på spor :) Og så får vi se da, hva annet vi hiver oss med på. De har dessverre ikke rallylydighet, men det kan jo hende at vi kommer til å kose oss med lydighetstrening. Hvem vet? Har tenkt å trene to dager i uka, noe som bør holde i starten. Må bare komme i gang, og se hvordan jeg kan legge det opp ifht. å trene med begge. Gleder meg til å starte! Kom jo aldri i gang sist jeg hadde medlemskap i klubben (er noen år siden nå). Kjenner ei som trener der iblant, og det er visst en veldig kjekk klubb, med greie medlemmer. Blir moro hvertfall, både å trene organisert og å få se andre trene, snappe opp noen idèer etc. Kjempespent! Måtte bare! Men et fornuftig kjøp, til en billig penge :) Så nå slipper jeg snart å flytte tag'ene fra halsbånd til sele osv. hele tiden :) http://www.etsy.com/shop/themadstampers Tiden flyr! (Og oppdateringer blir det lite av om dagen) Lille bebisen er 5 mnd. i dag!!!! Vokst som ugress. Vakkert ugress. (Burde sikkert skrevet noe om hennes første utstilling, men det står hvertfall litt på hennes side). Var på en helt herlig fisketur i går. 6 timer, ved to forskjellige vann. Lykke! Hun er nå på sin tredje kur mot UVI. Var hos en fantastisk grei og tålmodig veterinær som aller helst ikke ville begynne å stikke i henne for å dra ut urin direkte fra blæra. Så det ble tatt ny stix, som klart viste UVI (men snodig nok var det lite bakterier). Livmoren var lett hoven, noe som indikerte en mulig løpetid på gang, eller på vei. Ultralyden var helt fin, så fikk beskjed om å puste ut, og følge med henne underveis i kuren (siden denne kuren kan gi stive og verkende ledd). So far, so good! Ingen ekle bivirkninger så langt, og den hyppige tissingen har gitt seg allerede etter få dager. Smurfen er fremdeles på diett, og nå begynner det å vises at det går rette veien. Er vel i mål i løpet av sommeren. Og så er det å finne ut hvilken fôrmengde hun bør ha nå (som kastrert). Vakre, sultne lille jenta mi (alltid sulten!) Jeg har trukket meg fra alle verv og oppgaver i NPK
Begynt å sjekke ut hvilke av de lokale klubbene som har aktivitetstilbud som passer oss. Bruke "tilovers-tiden" til å trene mere aktivt. Er ikke så fryktelig mye av den tiden, men har frigitt litt nå. Jeg nekter å forsake turene i skog og mark, de er hellige for meg! Da har vi endelig kommet til juni! Vinteren har vært lang, og våren likeså. Vi har kommet oss gjennom konfirmasjon og full pakke, og nå blir det forhåpentligvis stille og rolig fremover. Var kjempekoselig at Eline og Elisabeth stilte opp, som hundepasser og som kjøkkenhjelp/gjest. Elisabeth kom faktisk hele veien fra Bergen for å hjelpe til, noe jeg er evig takknemlig for! Og snilleste Eline ble da hundepasser for to dp'er og en staff, i tillegg til sin egen. Det ble noen hektiske dager, og selv om det er litt synd så var det nok lurt å melde meg av blodsporkurset. Det var likevel greit nok... ettersom jeg ville gå med Spinnetrollet. Det var liksom greia hennes, å bruke nesa, så til de grader. Har vært en innholdsrik uke. På mandag prøvde Smurfen å glefse i seg ei padde. Den ble spytta ut like raskt som den kom inn i munnen. Og du godeste som hun skummet! Aldri sett lignende. Heldigvis hadde Røde Kors øving like i nærheten, så jeg beina bort til dem og fikk hjelp tl å skylle paddegiften ut av munnen hennes. Man skal liksom skylle det ut uten at hunden svelger det, sånn aller helst, og det klarer jeg bare ikke alene. http://www.agria.no/hund/artikkel/padder-er-giftige-for-hunder Vega og Smurfen fikk seg en playdate på Årnes på torsdag. Gjett om det var moro!!!! Og ikke minst veldig veldig trivelig :) Var på besøk hos en veldig fersk dvergpinscheroppdretter. Så fersk at kennelnavnet akkurat har blitt registrert. Ser fram til å følge med hennes første kull, for jeg har stor tro på at kombinasjonen er veldig god. http://www.kenneleretina.com/ Men... vi var der for å leke og trene :) Og det ble leking til gangs (og litt trening)! Var utrolig moro at alle hundene gikk godt overens, selv om Smurfen var noe skeptisk på den ene med litt mye pels... Gikk imidlertid over, og det ble aldri noe stort problem. Valpene var det ekstra moro å se leke sammen. De hadde det virkelig moro sammen. Den ene ei lita snuppe, og den andre... snuppa mi (som i anledningen ble kalt "godstoget"). Hun er stor, ikke noe å prøve å late som man blir overraska over :) Men hun er også fantastisk vakker. Og jeg ville ikke bytta bort gemyttet hennes mot noe som helst! I går var det endelig fredag, og det var duket for årets første fisketur.
Med klump i halsen, og tårer som presset på, nærmet vi oss favorittstedet til Smulen, stedet der Spinn også var med på sin første fisketur, der hun hadde sitt første bad (bare delvis frivillig, for hun ramla faktisk ut i vannet pga. nysgjerrighet). Det var deilig å kjenne at "NÅ starter sommeren!" Vi grillet, og vi gikk tur. Vega vasset til buken for å hente pinner i vannet. Og siden vi var der noen timer ble det også litt soving, for å lade batteriene. Ble en virkelig fin tur. Var vel hjemme rundt ti på kvelden. Sånn omtrent. |
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|