Når man aner fred og ingen fare...
12. juni dro vi til Eiker Dyreklinikk med 5 hunder. Tre av dem skulle røntges, Pix fikk tannrens, og så var det en "bare vaksine". Først inn var Yatzy, som skulle få HD og AD statusen sin, samt få røntget munnen ettersom hun mangler tre tenner. Kjekt å finne ut om det står tenner under tannkjøttet som kan skape problemer senere. Hun ble sedert, røntget og skulle så i narkose for røntgen av munn. Etter litt tid fikk jeg beskjed om at de ikke klarte å få henne ned (og da jeg fikk henne sto hun på beina...), så siste undersøkelsen ble avbrutt, og hun fikk oppvåkning. En meget kald og betuttet liten frøken, som var ganske prega av å ha vært neddopa. Da vi omsider kom hjem virka det som hun pusta godt ut, og hun la seg til å sove. Hun sutret og var uttafor utover kvelden, men jeg antok det var narkose og sedering som var problemet. Klokka 4 på natta ble jeg vekket av en hund med smerter. Hun kunne ikke gå på frembeinet (der veneflonen hadde stått), og hun skreik og beit etter meg da jeg prøvde å sjekke. Rundt halv sju sovna jeg på sofaen, med Yatzy i andre enden. Da hadde hun ligget sammenkrøllet og kikka på meg i et par timer. I åttetiden våkna jeg av telefonen, og da var beinet veldig hovent. Hun hadde en stor kul i albuehøyde, og hun var ikke mulig å ta på uten glefsing. Jeg trodde helt ærlig at noe var ute av ledd pga måten hun hadde heist opp beinet på. Hastetur til Jessheim Dyreklinikk. Her fant de ut at narkosen mest sannsynlig hadde gått rett i muskulaturen, og Yatzy fikk antibiotika og smertestillende. Veterinæren ba oss gå noen runder, og for første gang ble det observert at hun hoppet over et steg på venstre bakbein. Fikk spørsmål om hun var patellasjekket, noe jeg kunne bekrefte. Hun ble sjekket fri for et års tid siden. Ble anbefalt å sjekke på nytt, men jeg var helt sikker på at dette bare var tilfeldig. Hun var jo fri for et år siden, og har ikke vist noen tegn til symptomer. På kontrolltimen to dager senere var hevelsen i frembeinet gått kraftig ned, og hun hadde ingen smerter der. Jeg ba om en kneskjekk i samme slengen. Var så sikker på at alt var ok at jeg tenkte det var greit å få unnagjort. Fikk så beskjed om at hun kunne lukseres på begge knærne, men at venstre var løsere enn høyre. Jeg gikk nesten ned for telling. Dette hadde jeg ikke ventet meg. 11 dager senere dro vi til Lillestrøm Dyreklinikk, på time hos ortoped. Hadde med journalutskrifter og røntgenbilder, og Yatzy ble undersøkt. Hun sto stiv som en stokk på bordet, og var voldsomt stresset. Frøkna er i utgangspunktet ikke så glad i å være hos veterinær, og denne dagen var ikke en god dag i så måte. Hun endte opp som fri (ut fra NKKs retningslinjer), men fikk en anmerkning på venstre bakbein. "Her kan patella skyves på kanten av mediale kant med kne i ekstensjon. Hunden har pr.d.d. ingen patellaluksasjon ut fra NKKs skala. Venstre kne er likevel ikke helt uten anmerkning, og det er ikke usannsynlig at dette kan utvikle seg til en medial patellaluksasjon. På direkte spørsmål fra eier om denne hunden kan avles på, anbefales det å vente mtp patella selv om hunden er fri nå." (klippet fra journal). Avtalte med ortoped å sjekke henne på nytt om et år, med mindre det dukket opp symptomer i mellomtiden. Det tok ca. en mnd. før hun lukserte igjen. 12. august dro vi på nytt til ortoped. Ny undersøkelse, og en lengre samtale om veien videre. Fikk se at begge knær kunne lukseres, og hun fikk grad 1/1. Furene er fine, men aksen er skjev (skjev beinstilling). På sikt kan det bli nødvendig å operere, men pr. i dag er ikke behovet tilstede. En eventuell operasjon vil være for å forhindre bl.a. forkalkninger, slitasje av furer og korsbåndskader. Fokuset nå ligger på å holde henne i samme gode form som hun har vært hele veien. Hun lukserer ikke veldig ofte, men må selvfølgelig følges med på ifht. forverring. Krysser det som krysses kan for at utviklingen skjer sakte, eller i beste fall bare stopper opp. Gruer litt til vinteren, når vi kommer til den vanlige perioden med streng kulde. Av erfaring vet jeg at aktivitetsnivået endrer seg litt på de kaldeste dagene. På plussiden har hundeklubben satt opp hall, så da har vi om ikke annet mulighet til å trene snøfritt. Og så får hun nok bare finne seg i å få på dress istedenfor dekken og genser. Midt i all elendighet er jeg bare utrolig takknemlig for at dette ikke er en sykdom/lidelse som gjør at jeg vil miste henne om kort tid.
0 Comments
|
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|