Det gikk fryktelig galt med Yatzy, og det føltes som det gikk fort. I ettertid vet jeg at alle tiltak som ble prøvd bare kjøpte litt mer tid. Ville ikke vært den tiden foruten, og likevel er det vondt å ha prøvd så mye uten at det endte bra. Hun er savnet. Det er sånn som dette jeg husker henne. Full spiker. Snøplog. Full av livsglede. Dessverre tok dette slutt før hun gjorde det, men hun vil alltid huskes som den lille, gode basillen hun var. Shiri kom inn i livet vårt like etter. Hun var veldig etterlengtet på mange måter. Hun viste meg underveis hvordan en en sabla godt sammenskrudd hund kan være. Forfriskende med hund som liker folk, og som ikke prøver å skrike vekk fremmede hunder fra lang avstand. Jeg var ikke klar over hvor fælt jeg har savnet dette før jeg plutselig hadde det. Sovende valp, midt på gulvet samme dag som hun ble hentet... Frøkna tok det meste på strak labb. Møtte mange hunder og mennesker, og viste seg å være en særs sosial liten skapning. Hun var mindre enn Pix da hun kom, men vokste raskt forbi. Året har gått fort. Innmari fort! Det har jevnt over vært et godt år, med unntak av første del. Har lært en hel masse jeg gjerne skulle vært foruten, og jeg har lært mye som vil komme godt med i fremtiden. Gleden med hund har sakte men sikkert kommet smygende tilbake, og det nytes til det fulle. Eller.... sakte gikk det vel ikke nødvendigvis. Jeg var bare smått engstelig i starten ifht dette med frisk hund osv osv. So far so good. Og så er det bare å håpe at det holder seg sånn. Jeg tror det.
0 Comments
|
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|