Været har vært helt fantastisk i dag!
Varmen som har vært her de siste dagene skal visst forsvinne igjen, for regnet har meldt sin ankomst. Men det hjelper på humøret at det har vært noen soldager. Våkna forsikkerhets skyld kl. 4.15 i morges. Sto opp, ga Vega medisin og frokost, laga kaffe... og så oppdaga jeg hva klokka var! Men da var jeg allerede våken. Vega virker i betraktelig bedre form i dag, spesielt nå utpå kvelden. Jeg har innmari lyst til å ta henne med i skogen, sammen med Smurfen, men vet ikke om jeg bør... Det skal jo bøtte ned i nesten ei uke iflg. værvarselet, så har veldig lyst til å utnytte 20 grader, litt vind og skyer nå mens jeg kan. Til helga skal vi ha konfirmasjon her. Blir en hektisk uke, men jeg gleder meg innmari til å se familien igjen. Og så kommer to venner for å hjelpe til med konfirmasjon og hundepass. Så da blir det både whippet og staff i huset også :)
0 Comments
I går ettermiddag var Vega slapp og litt utilpass. Sutret ganske mye, tilsynelatende uten grunn. Regna egentlig med at det var pga tannfelling, siden frøkna har begynt å miste tenner nå. Hun har føltes litt "febervarm" innimellom de siste dagene, men har likevel vært i fin form. I morges, litt før halv åtte fikk jeg se hvordan vaksinereaksjonen på pinscher kan se ut. Slapp ut hundene, men Vega pleier jeg å bære ut på terrassen, fordi hun innimellom ikke klarer å holde seg hele veien ut. Hun var stiv og rar i kroppen, og vred seg en hel masse. Akkurat da jeg slapp ut hundene gikk en nabo med hund forbi. Dermed MÅTTE jo bare Smurfen styrte bort til gjerdet og bråke litt.... og Vega etter. Jeg, lur som jeg er, sto inntullet i et pledd bare, så avsto å gå å hente bråkebøtta (og naboen var kjapp å gå videre, takk og lov). Så begynte Vega å sjangle. Og så ramla hun. Og like etter at hun stabla seg på beina, så ramla hun igjen. Så tisset hun og bæsjet, helt krampaktig. Og mye. Panikken kikka inn, hos oss begge, da hun ikke klarte å få med seg bakbeina, men prøvde å løpe likevel. Jeg var da kommet bort til henne, og fikk tatt henne opp. Hun sikla og skummet, og virket fryktelig redd. Jeg beina inn med henne, vekket mannen sånn at han kunne se etter henne, og begynte å hive på meg klær. Innen jeg var ferdig påkledd var Vega mye bedre. Slapp og sliten, og siklet fremdeles, men ingen "kramper". Fikk ned pulsen litt, sjekka infoen om vaksinereaksjon, og sammenligna symptomene på epilepsi. Det stemte veldig godt med vaksinereaksjon. Jeg sjekka hvilke veterinærer som hadde åpent, og fikk snakka med Linn og Marian. Da veterinærene åpna begynte "helvetet"... De fire første jeg ringte til trodde meg ikke, da de ALDRI hadde hørt om dette. Den første telefonen jeg tok var den absolutt verste.... Mens jeg snakket med den tredje fikk Vega et nytt anfall. Hun ble ikke så redd denne gangen, men jeg begynte å bli ganske desperat etter å bli hørt. Etter litt hjelp fra andre med pinscher/dp ringte jeg Veterinærhøyskolen. Hun jeg snakka med der hadde ikke hørt om dette, MEN var den første som HØRTE på meg, og ba meg komme. Vi heiv oss i bilen, og begynte å kjøre. Snille oppdretteren min klarte å få oss inn til en veterinær betraktelig nærmere enn Oslo. Vi endte opp på Sørum og Fet Veterinærkontor, og der ble vi tatt godt imot av veterinær som både hadde kunnskap, og hadde behandlet dette før. Vega ble undersøkt, og fikk en sprøyte med kortison. Så ventet vi i ca. 1 time før vi fikk reise hjem. Hun skal ha Prednisolon i tre dager. Hun er litt ustø på beina, men ikke hatt flere anfall. Sover mye. Jeg klarer hvertfall å slappe av nå. Vega er under behandling, og kommer til å bli helt fin igjen. Og skulle jeg ha valp på et senere tidspunkt, så skal jeg forsikre meg om at veterinæren jeg bruker kjenner til vaksinereaksjonen. http://www.norskpinscherklubb.no/vaksinereaksjon-pinscher.html Da var vi igang!
Og til min store overraskelse hadde jeg det vanvittig moro! Skal ikke skryte på meg å være så veldig flink at det gjør noe, for en god handler er jeg så langt derifra. Men jeg har en valp som er så innmari lett jobbe med, at jeg nesten hadde lyst til å grine av glede. Da jeg tok henne ut av bilen, og det var bjeffing overalt... og da Vega satte igang med å svare... Da tenkte jeg mitt ;) Men så gikk vi inn, og vesla fikk gå med langt kobbel. Og hun sjekka ut hunder, folk, ting og tok det hele med en ro og trygghet jeg ikke forventa. Vi var sist til å stille oss opp, fordi jeg først vurderte om vi bare skulle starte med å observere. Er det nå jeg skal innrømme at jeg ikke har trent sånn med henne, og derfor ikke ville presse for mye første gangen? ;) Hun var ikke helt med da vi skulle trave rundt i ringen. Skjedde jo så mye både foran, bak og til siden, så vi måtte stoppe og slippe andre forbi et par ganger. Men helt mot slutten kom hun litt mer i siget :) Hun var super da vi skulle stille opp. Sto betraktelig mye mer enn jeg hadde forventa, og skjønte opplegget veldig raskt. Hun starta med hengende hale, men den kom fort opp. På bordet trakk hun seg tilbake først (hun så ut til å bli litt overraska da det plutselig kom ei jente fra siden, og strakk seg etter henne), men så fikk hun hilse, og da var det null problem for "dommeren" å sjekke tenner og å ta på kroppen hennes. Da vi var ferdige, gikk vi rett ut, tok en liten tissepause, og så pakket vi sammen. 40 minutter var nok første gangen. Regner med at vi skal dra dit noen gangertil, men vurderer også å trene i Eidsvoll Hundeklubb. (Wenche lånte kameraet mitt, og tok bilder av Vega og Zeppelin) Har besøk av ei sjarmerende lita snuppe på 8 mnd.
Kosete som få, og med en imponerende rask liten kropp! Hun skal med tid og stunder settes ut på ôr, om rette fôrvert melder sin interesse :) Synd hun og Vega er så tett i alder.... Vakre lille stjerna mi er 4 måneder i dag! De to månedene hun har vært her har vært spennende, morsomme og litt slitsomme (i starten, da det ble litt lite søvn). Jeg kunne neppe fått en valp som matcher bedre enn Vega. Det er helt fantastisk å få følge henne helt fra starten, og se hva hun lærer, se henne vokse (himmel som hun har vokst!!!), se utviklingen fra dag til dag, og knytte stadig sterkere bånd.
|
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|