I dag var vi på Gran for å øyelyse hos Ellen Bjerkås :)
Begge har fremdeles friske øyne! Kjempeglad for det :) Neste for Pix nå er å få patellastatusen sin på Dogweb. Og så skal Yatzy røntges (HD og AD) i løpet av året. Så blir det ny runde med øyelysing på Yatzy neste år, og på Pix om 2-3 år igjen :)
0 Comments
Lille basillen min (Yatzy) ble helsesjekket på Jessheim Dyreklinikk i dag, av veterinær og autorisert øyelyser, Kristin Lange.
Patellasjekket UA Øyelyst FRI med følgende merknad: Liten klase av pigment på fremre linsekapsel. Liten hyalois ghost wesswl. Venstre øye. Etter litt googling fant jeg dette på wikipedia: Arteria Hyaloidea är ett blodkärl som försörjer linsen i ögat med näring under fosterstadiet i livet. Arteria Hyaloidea återbildas senare, för att sedan helt försvinna då kammarvattnet kommer att ta över huvuddelen av försörjningen till linsen. Rester av Arteria Hyaloidea kan dock finnas kvar resten av individens liv, och kan ses med hjälp av biomikroskop som en liten central fläck på linsens bakre kapsel. Ibland kan det även förekomma att en "svans" sticker ut från fläcken, även detta en rest från Arteria Hyaloidea. Viktige ting kan man ikke gjenta for ofte. En av disse tingene er informasjon om hoggormbitt, og hvordan man skal håndtere det om hunden blir bitt. Her er en påminnelse, som jeg håper alle som ser dette vil lese. Hoggormbitt
Mange sliter med å klippe klør på dvergpinscheren sin. At mange individer er veldig vare på potene sine, og misliker kloklipp, er ingen hemmelighet. Jeg har sett bilder av vanvittig mange hunder med for lange klør, og "heldigvis" er de aller fleste utenlandske. Jeg har vært i uttallige diskusjoner angående dette temaet, et tema som tydeligvis er litt betent for dem som virkelig ikke får til å klippe selv. Løsningen er da å få veterinæren (eller en "groomer") til å klippe. Dessverre ikke ofte nok... og da vokser klørne lenge og vel mellom hver klipp. HER finner du en meget god forklaring på hvorfor kloklipp er så viktig! Det kan ta tid å få en dvergpinscher med på at kloklipp er ok. All den tid hunden ikke liker det (eller er redd, av ulike grunner) er det likevel viktig at klørne holdes korte. Bruk tid, og ha tålmodighet. Ikke la deg stresse. Å trene på kloklipp er noe oppdretter starter med før valpen flytter i nytt hjem. Ny eier er den som må fortsette treningen. Og er man ikke forberedt på at dagen kan komme der valpen bestemmer seg for at "dette vil jeg slettes ikke være med på!", så kan man nok få en noe avskrekkende opplevelse. Finnes det noe verre enn en valp/hund som virkelig hyler? Hva gjør man da? En ting man kan (og bør) gjøre er å fortsette å holde valpen i ro, men uten å klippe. Slipper du valpen med det samme den lager lyd kan du være sikker på at dette vil gjenta seg, og det tar lengre tid å trene. Ros og belønning (en virkelig høyt verdsatt godbit f.eks.) gis når valpen har roet ned. Man MÅ ikke klippe alle klørne på en gang. Kanskje er det greit å starte med et par klør, eller en labb? Husk ros og belønning underveis! Klipp litt, og ofte, istedetfor å klippe sjeldent og for mye. Noen hunder reagerer ikke om du klipper litt feil, og blodåren treffes, mens andre viser tydelig at dette er VONDT! For å unngå å stadig treffe blodåren (eller i verste fall nerven), så hjelper det som sagt å klippe lite og ofte. Etterhvert som klørne blir kortere, så trekker nervene seg tilbake. Bruk en skarp og god klosaks (eller en klosliper, om du foretrekker det). En sløv saks vil klemme kloen før den klipper, og dette kan være smertefullt for hunden. Enda en ting som kan ødelegge for treningen.
Jeg har dessverre erfart nok sykdom og ulykke med hund til at jeg føler jeg kan si noe om hvor viktig det er med forsikring.
Da jeg fikk Smulen, i 2010, ble hun forsikret i Sparebank1. Kun fordi jeg var totalkunde, og de kunne tilby meg forsikring. Dyrt var det, og jeg leste ikke akkurat gjennom papirene... Så kom Pix, og jeg forsikret henne samme sted, men satte ned livsforsikringen på Smulen (og valgte også en lav på Pix) for å få ned prisen noe. Det viktigste for meg har hele veien vært å ha dekning for veterinærutgifter. Sommeren 2012 var første gang jeg brukte forsikringen. Smulen døde brått etter hoggormbitt, og ifht forsikringen gikk alt som det skulle. Spinn ble forsikret i Sparebank1 hun også, da hun kom til oss. Jeg skrudde da opp livsforsikringene på begge til maks, da jeg fant ut at det kostet litt å separatkremere etc. Så dukket det opp lyskebrokk. Ansett som medfødt, og dekkes ikke av forsikring. Midt oppi dette fikk Pix livmorbetennelse. Kastreringen ble dekket. Så kom runde to med lyskebrokkoperasjon på Spinn... Og så kom noe som var antatt allergi. Og som viste seg å være kjevemyositt. Ingen dekning for behandling etc., og på nyåret endret de reglene sine sånn at livsforsikringen heller ikke var gjeldende om hunden var kronisk syk. Kremeringen m.m. måtte tas på egen kappe da hun måtte avlives. Jeg byttet forsikringsselskap, flyttet Pix og Vega over til Agria, etter å ha snakket med dem om hva de faktisk dekker og ikke, og vilkår generelt. Stort pluss også at de har direkteoppgjør, sånn at man ikke nødvendigvis må legge ut mange tusen om noe skulle skje. Da Vega begynte å vise nevrologiske symptomer var forsikringen i aller høyeste grad god å ha. Helt til diagnosen viste at det var medfødt. Men vi fikk i det minste mulighet til å få utført tilstrekkelig med undersøkelser til å ha en sikker diagnose. Dessverre er livsforsikringen også hos Agria "ugyldig" om huden har noe medfødt. Da er det nemlig oppdretter som skal stå for erstatningen. Og har ikke oppdretter avlsforsikring i Agria, så dekker ikke forsikringene noe mer. Verdt å merke seg at det ved død uansett ikke vil erstattes mer enn inntil 6000,- gjennom avlsforsikring. Men videre behandling vil dekkes om oppdretter har avlsforsikring på tispa. Da Yatzy nå skulle forsikres gikk jeg gjennom forsikringsselskapene på nytt. Vurderte Gjensidige, men endte opp med å fortsette hos Agria. Gjensidige dekker visstnok medfødte ting (skjulte feil) uten krav til at det foreligger en egen avlsforsikring gjennom oppdretter, men disse vilkårene fikk jeg ikke tilsendt, og ergo kunne de på papiret ikke tilby noe bedre enn Agria. De koster i tillegg nesten 1000,- mer pr. år. Kikket med interesse på TV2 Hjelper deg da de testet forsikringer, og ble ikke overrasket over at Sparebank1 havnet på bunn. De har forferdelig dårlige vilkår. Og dekning. Gjensidige ble plassert foran Agria, mens DNB toppet lista (men de krever at du er totalkunde, noe som trekker ned). For meg ble testen likevel ikke annet enn en pekepinn, da de hadde satt en jakthund som referanse for priser og dekning. En av forskjellene på Agria og Gjensidige, som jeg merket meg spesielt var at Agria hadde betraktelig bedre dekning på undersøkelser som CT, MR m.m. De krever forhåndsgodkjenning, og har ikke satt et "inntil kr." beløp på tjenesten man kan få dekket. Dette ville utgjort enorme summer for oss om vi hadde hatt Gjensidige da Vega måtte ha CT. Ved å tegne Spesialforsikring hos Agria får du dekket en god del tilleggstjenester, til en lav sum. Eneste risken JEG ser ved å velge Agria foran Gjensidige er om valpen/hunden har en medfødt lidelse (om oppdretter ikke bruker Agria). Det som gjør ting vanskelig er at en hund er en "ting", en salgsvare. Og det er forventet at man skal tyne maks ut av oppdretter om det skulle foreligge feil på "varen". Jeg skal juble den dagen lovene omskrives ifht. dette. Jeg har nå hatt to hunder som har hatt sjeldne sykdommer/lidelser. Uansett.... Har du ikke særs god økonomi, eventuelt et kredittkort med høy dekning, så anbefaler jeg virkelig å bruke et par hundre pr. mnd. på å forsikre hunden! Legger ved linker til "topp 3" ifht. TV2 Hjelper deg :) For 10 dager siden var dagen vi gikk vår siste tur sammen.
Dagen der jeg fulgte deg på din siste tur til veterinær. Snilleste Wenche var med oss til veterinæren, og satt ute sammen med oss mens du fikk sovne av den første sprøyta. Jeg måtte på jobb noen timer den dagen. Og skyndte meg hjem for at vi skulle få noen gode timer sammen. Kom hjem til en ganske sjaber liten jente, som ikke ville spise, og som var ustødig på beina. Fikk sneket i deg litt tørrfôr likevel, og litt godis med lite proteiner. Var ikke så nøye å holde diett siste dagen. Og jeg tok sjansen. Været var helt nydelig, og jeg ønsket bare å få gi deg gleden av å løpe fritt, gi deg det du virkelig elsket. Formen var heldigvis stigende, og vi fikk en time ved jordet vi pleide å gå ved. En kjempegod time. Symptomene kom tilbake etter turen, men du hadde kost deg! Det føltes riktig likevel. Jeg fikk mange flotte bilder, av en lykkelig jente. Og jeg ville egentlig bare snu... Gi deg alle solskinnsdagene frem til regnet kom. Regnet kom først i går... Men tiden var riktig. Å sitte med deg den siste tiden din... jeg kan ikke beskrive hvor vondt det var å la deg gå. Anger og sorg. Skulle vi prøvd operasjon? Jeg tror fremdeles ikke det. Jeg ville mistet deg likevel. Jeg kjenner det. Jeg føler det. Jeg vet det. Gode, snille, vakre jenta mi. Du var bare helt spesiell. Bare min. Jeg har hatt dette før, og nå mista jeg det igjen. Det finnes ikke nok tårer. Man bare rives i stykker innvendig, og så hardner man. Går videre, og er bare ødelagt. Og vet at man skal leve et langt liv uten. Sårhet og minner, og gleden man har av å ha vært flittig med kameraet. Jeg kan tenke på deg, se på deg, og smile og gråte. Jeg hentet deg hjem på mandag. Du er hjemme! Med meg for alltid. Den vakreste stjerna av dem alle... Noen av bildene fra den siste turen... På grunnlag av svaret jeg fikk på mail i morges, ble jeg sikker nok til å føle at jeg tar den rette avgjørelsen. Det blir ikke operasjon. Jeg tror, ut fra informasjonen jeg har fått, at sjansen er så forsvinnende liten for at det vil gå bra. Og jeg synes ikke det er riktig å utsette Vega for smerter når det er så liten sjanse for at det vil være verdt det. Jeg hadde tenkt å fylle inn svarene sammen med spørsmålene mine (tidligere blogginnlegg), men det blir nesten umulig. jeg vil heller dra ut noen vesentlige punkter av den infoen jeg har fått. Hunden din Vega har vært her på grunn av symptomer som etter de undersøkelser som ble gjort ga mistanke om portohepatisk shunt. Allerede her har jeg lært noe nytt, så jeg er veldig glad for at jeg fikk et så utfyllende svar som jeg fikk. Og så til det punktet som fikk tårene til å renne... Ditt neste spørsmål om prognose og overlevelse vil avhenge av mye mer enn det tekniske ved operasjonen. Vega fungerte ikke på diett før hun fikk Flagyl, som hun sto på i to uker.
Da først ble hun symptomfri. For å holde henne sånn har aktivitetsnivået blitt kuttet drastisk, minst halvert. Jeg har gjort alt jeg har kunnet for å ikke la henne overanstrenge seg. Jeg hadde jo håpet at det ville bli operasjon. Og det skulle det ha blitt også, i morgen. Men jeg avbestilte i morges. Med en lever uten gjennomstrømning av blod, så tør jeg ikke. Jeg føler jeg mister henne uansett, og da vil jeg heller at det skal skje smertefritt. Kanskje tar jeg feil.... men den sjansen velger jeg å ta, for magefølelsen sier meg at jeg velger riktig. Likevel klarer jeg ikke helt å ta dette innover meg. Det er ikke virkelig. Ikke enda. Det var ikke sånn det skulle bli... Hun er jo stjerna mi... Og jeg fikk et langt og utfyllende svar også.
ENDELIG! Dog ble jeg litt stuss på et av avsnittene, så jeg tok meg den frihet å kontakte en av klinikkene som utfører denne operasjonen. Jeg spurte spesifikt om det jeg lurte på, og ba også om pris på operasjon m.m. Prisen fikk jeg aldri. Fordi de overhodet ikke anbefalte å operere ut fra infoen jeg har om CT-bildene.. Pga. at de mener at risikoen for komplikasjoner er så høye at de ikke anser det som forsvarlig. Ok... da vet man det. Så jeg har sendt ny mail og etterspurt en anbefaling eller fraråding av operasjon, til NVH, da jeg ønsker et tydeligere svar på akkurat dette. Jeg fikk ikke mulighet til å ta kontakt innenfor kontortid, så det måtte bli mail. Jeg vil gjerne vite hvorfor operasjonen er satt opp om det stemmer a prognosene er så dårlige at andre velger å ikke operere. Ja, jeg skjønner at det også går på kompetanse.... men likevel...
Oversikt over klinikker på Østlandet som utfører CT (og som opererer levershunt) Rotete og uprofesjonell behandling. Ingen som kan svare på spørsmål. Setter opp timer uten å informere om både når og hva timen gjelder. Har fått en god del feil informasjon underveis ifht. undersøkelser. Dette var riktignok i fellesferien, men det burde likevel være bedre rutiner på hvilken info dyreeiere får når man har syke dyr til behandling der. Det skal sies at jeg fikk et utfyllende og godt svar på mail da kirurgene kom tilbake fra ferie. En CT hos NVH ligger på mellom 6000-8000,- Shuntoperasjon ligger på om lag 20.000,- Tilbød time for CT veldig raskt. Prisen på undersøkelsen ble nærmere 10.000,- Shuntoperasjonen ligger på om lag 20.000,- Lite informasjon å få om man er henvist fra NVH. Fikk noe info i etterkant, men ikke nok til å føle trygghet rundt en ev. operasjon, da informasjonen var mangelfull. Ikke vært her, men fikk veldig god mottakelse på telefon. Kunne tilby konsultasjon med kirurg. Oppfattet OD som seriøse. Meget hyggelig og proff mottakelse på telefon. Det som ikke kunne besvares der og da var jeg velkommen til å ringe tilbake å snakke med kirurg om. Fikk svar på ganske mye av det jeg lurte på. |
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|