Det er ofte fokus på det ytre når det kommer til hund. Utstillinger blir brukt som en viss målestokk ifht. avlsarbeid, noe som er vel og bra det. Jeg er stadig like bastant på at kritikken er viktigere enn plasseringen! I en kritikk vil hundens gode sider komme tydelig frem, mens de dårlige blir kanskje pakket litt mere inn. "Kunne vært bedre..." Skulle ønsket mere..." osv. Supert! Stiller du flere ganger, for forskjellige dommere, så vil du mest sannsynlig kunne se enkelte ting som går igjen. Disse tingene tenker JEG er det man skal henge seg opp i ;) Det er dette jeg ser på som betydningsfullt. Jeg er altså ikke bitt av utstillingsbasillen... Kanskje kommer dette en dag, men jeg har mine tvil ;) Jeg hater stresset (og jeg blir stressa av sånt jeg, noe jeg elegant overfører til hunden). Bildene er tatt av Cilje H. A. Moe på Pinscherspesialen 2012. Smulen var lett å trigge stress på, noe jeg klarte med glans.
Og jeg kom til å tenke på en annen hund i dag... Jeg fikk stille Ollo i høst, noe jeg var veldig spent på. Hun trives veldig dårlig på utstillig, men jeg tigga meg til å få prøve likevel. Hvorfor? Fordi jeg ser noe veldig spesielt i Ollo. Hun har ikke korrekte ører, noe dommeren trakk veldig for. Hun viste tidvis at hun ikke var komfortabel i ringen, men hun viste også noe jeg har sett så mange ganger før; en vilje og evne til å samarbeide som er GULL VERDT! Å som hun prøvde! Hadde jeg vært sikrere på MIN oppgave, så hadde jeg nok klart å stille henne bedre, det har jeg stor tro på. Selve utstillinga har nada betydning for meg i så måte. For det jeg har sett i denne hunden er så mye mye større enn den lille feilen på ørene, og det at hun ikke liker seg i ringen. Ollo er så livsglad, og så hengiven og førerorientert at hun er perfekt som hun er :) Jeg stoler på henne i tursammenheng på samme viset som jeg stolte på Smulen. Hun er opptatt av å følge deg, hun kommer på innkalling umiddelbart, og hun har fokus. Hun er en inderlig god hund. Hun kommer inn døra her, og hun GLISER og hilser på alle med en iver som tar helt av. Og når hun er ferdig med det, så krøller hun seg sammen oppå mannen min, og der blir hun! Det er nesten vondt å levere henne tilbake igjen etter å ha hatt henne på besøk. Hun er like spesiell for meg som Johnny er, om ikke mer.
3 Comments
31/1/2013 12:07:54 pm
Hon är verkligen snygg vilken färg och kropp och utstrållning henne hade jag inte tveckat att ha älskar henne kram sussie
Reply
Fanny
31/1/2013 12:50:05 pm
Hun er slående vakker, hvis man evner å se forbi at ørene ikke er iht rasestandard.
Reply
31/1/2013 01:01:42 pm
Tack, snälla Sussie! <3
Reply
Your comment will be posted after it is approved.
Leave a Reply. |
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|