I går ettermiddag var Vega slapp og litt utilpass. Sutret ganske mye, tilsynelatende uten grunn. Regna egentlig med at det var pga tannfelling, siden frøkna har begynt å miste tenner nå. Hun har føltes litt "febervarm" innimellom de siste dagene, men har likevel vært i fin form. I morges, litt før halv åtte fikk jeg se hvordan vaksinereaksjonen på pinscher kan se ut. Slapp ut hundene, men Vega pleier jeg å bære ut på terrassen, fordi hun innimellom ikke klarer å holde seg hele veien ut. Hun var stiv og rar i kroppen, og vred seg en hel masse. Akkurat da jeg slapp ut hundene gikk en nabo med hund forbi. Dermed MÅTTE jo bare Smurfen styrte bort til gjerdet og bråke litt.... og Vega etter. Jeg, lur som jeg er, sto inntullet i et pledd bare, så avsto å gå å hente bråkebøtta (og naboen var kjapp å gå videre, takk og lov). Så begynte Vega å sjangle. Og så ramla hun. Og like etter at hun stabla seg på beina, så ramla hun igjen. Så tisset hun og bæsjet, helt krampaktig. Og mye. Panikken kikka inn, hos oss begge, da hun ikke klarte å få med seg bakbeina, men prøvde å løpe likevel. Jeg var da kommet bort til henne, og fikk tatt henne opp. Hun sikla og skummet, og virket fryktelig redd. Jeg beina inn med henne, vekket mannen sånn at han kunne se etter henne, og begynte å hive på meg klær. Innen jeg var ferdig påkledd var Vega mye bedre. Slapp og sliten, og siklet fremdeles, men ingen "kramper". Fikk ned pulsen litt, sjekka infoen om vaksinereaksjon, og sammenligna symptomene på epilepsi. Det stemte veldig godt med vaksinereaksjon. Jeg sjekka hvilke veterinærer som hadde åpent, og fikk snakka med Linn og Marian. Da veterinærene åpna begynte "helvetet"... De fire første jeg ringte til trodde meg ikke, da de ALDRI hadde hørt om dette. Den første telefonen jeg tok var den absolutt verste.... Mens jeg snakket med den tredje fikk Vega et nytt anfall. Hun ble ikke så redd denne gangen, men jeg begynte å bli ganske desperat etter å bli hørt. Etter litt hjelp fra andre med pinscher/dp ringte jeg Veterinærhøyskolen. Hun jeg snakka med der hadde ikke hørt om dette, MEN var den første som HØRTE på meg, og ba meg komme. Vi heiv oss i bilen, og begynte å kjøre. Snille oppdretteren min klarte å få oss inn til en veterinær betraktelig nærmere enn Oslo. Vi endte opp på Sørum og Fet Veterinærkontor, og der ble vi tatt godt imot av veterinær som både hadde kunnskap, og hadde behandlet dette før. Vega ble undersøkt, og fikk en sprøyte med kortison. Så ventet vi i ca. 1 time før vi fikk reise hjem. Hun skal ha Prednisolon i tre dager. Hun er litt ustø på beina, men ikke hatt flere anfall. Sover mye. Jeg klarer hvertfall å slappe av nå. Vega er under behandling, og kommer til å bli helt fin igjen. Og skulle jeg ha valp på et senere tidspunkt, så skal jeg forsikre meg om at veterinæren jeg bruker kjenner til vaksinereaksjonen. http://www.norskpinscherklubb.no/vaksinereaksjon-pinscher.html
0 Comments
Your comment will be posted after it is approved.
Leave a Reply. |
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|