29.07.13 - CT med kontrast...
Noen ganger er det bare så ubeskrivelig godt at det finnes mennesker som slipper det de har i hendene for å være der når ting er vanskelige. Eieren til Zeppelin gjorde det, og kjørte oss til Moss. Jeg hadde slitt med å komme meg gjennom dette uten, det kan jeg helt ærlig si nå i ettertid, helt uten å tvile. For ferien til mannen min var nemlig slutt da vi endelig skulle få mere svar. Vi kjørte ganske tidlig, noe som var ganske greit da det ikke var SÅ enkelt å finne frem til klinikken. Men vi hadde 15-20 minutters margin da vi kom frem, så det gikk jo fint. Vi ble skrevet inn, og plassert på et rom, og der ble vi sittende... en ganske god stund. Etter hvert kom vedkommende som skulle ta ct'en inn, og så var det å gå gjennom hele sykdomsforløpet. Journalen og ct-henvisningen fra NVH hadde kommet, så den ble henta etter hvert den også... Vi hadde forhåndsgodkjenning fra Agria, så det skulle være "smertefritt" å få gjennomført dette, og vi hadde fått godkjent direkteoppgjør. Så tok det ytterligere litt tid. Og så fikk Vega en sprøyte. Hun ble umiddelbart som en potetsekk, men var likevel våken. Hun kunne bare ikke røre på seg. Hun ble hentet, og så var det bare å vente. Det tok en times tid, og så ble vi kalt inn på et undersøkelsesrom. Ingen Vega... Hun hadde ikke våkna enda var beskjeden. Så var det informasjonen da.... Fikk beskjed om at dette helt klart var en "klassisk shunt" (lurer fremdeles på hva DET er...) og at den kunne opereres. W, som var noen hakk mindre skjelven enn meg var smart nok til å spørre om hvordan det sto til med blodårene i leveren. Og da starta moroa... "Det er lite". Hva innebærer så det da???? "Har ikke sett så nøye på bildene, siden NVH har saken men om dere opererer hunden her, så skal jeg se på dem". Takka faen for at man ikke vil si noe som NVH kanskje ikke er enig i.... for det var faktisk det det sto i, om man skal oversette det som siden ble sagt. Så for den nette sum av kr. 9681,- satt jeg igjen med en diagnose, og et lass med spørsmål jeg IKKE fikk svar på. Av denne summen betalte jeg en egenandel på 2557,- Fikk med et kort brev med beskrivelse av medikamenter brukt før og under CT'en, og en cd med bilder. Så våknet Vega, og jeg fikk hente henne. Jeg fant en rimelig forkommen liten jente som var dryppende våt på hele bakparten av sitt eget tiss. Og hun kjente meg så vidt igjen først. Hun peip stille, og hadde lite kontroll på kroppen. Hun sov mesteparten av veien hjem. Det skulle ta 23 timer før hun var på beina igjen. 30.07.13 - fremdeles neddopet og i en skremmende dårlig forfatning Tidlig formiddag var Vega fremdeles ikke på beina. Hun lå og peip fremdeles. Hadde klart å få i henne vann ved å gi litt mat med mye vann i, for drikke ville hun sletts ikke. Så jeg ringte en veterinærklinikk for å spørre om hvor lang tid dette burde ta... Jeg har ALDRI før sett en dvergpinscher som har vært i narkose bruke SÅ lang tid på å komme seg igjen, og jeg var innmari redd for at leveren skulle være fullstendig ødelagt. Jeg leste opp hva hun hadde fått, før og under undersøkelsen. Og så ble jeg avbrutt med: "Hvor tung sa du hunden var???" Hun veier 5,5 kg. "Da har hun fått alt for mye premedisinering! Og med tanke på at leveren hennes ikke er helt bra, så er dette ikke helt heldig Hun har heller ikke fått oppvåkningssprøyte!" Jeg fikk sjokk! Ble rimelig satt ut for å si det mildt. Det hadde da gått ca. 21-22 timer siden undersøkelsen. Fikk beskjed om at jeg kunne dra til nærmeste veterinær å få gitt henne denne sprøyta, selv om det var sent, om hun ikke kom seg ganske fort. Den skulle jo blitt satt dagen i forveien! Ca. en time senere var endelig Vega på beina igjen. 23 timer etter undersøkelsen. Jeg ringte klinikken som hadde undersøkt henne, forklarte hvorfor jeg ringte, og ba om å snakke med vedkommende som hadde undersøkt. Skulle bli ringt tilbake.... Det skjedde ikke.... I forkant hadde jeg ringt jeg NVH (ringte dem rett etter CT'en for å gi beskjed om at hun hadde fått påvist levershunt). Ble møtt av en fjasete student som overhodet ikke ville høre på meg (satt bare og fniste), og kontaktpersonen min var "så opptatt at hun kunne dessverre ikke snakke med meg i dag nei". Da jeg endelig kom gjennom med det jeg hadde å si skulle jeg bli oppring. Det skjedde ikke. Snakket så med Agria. De er ferdige med å dekke videre undersøkelser. Shunt regnes som medfødt, så nå er resten opp til oss... Resten av dagen bare gikk.... jeg vet helt ærlig ikke hva jeg gjorde. Foruten å være sammen med hundene. 31.07.13 - ringerunde Brukte dagen til å ringe alt jeg kom over av klinikker som har erfaring med levershunt. Helt utrolig godt å få en del info som jeg ikke tidligere har klart å få. Felles for dem jeg har snakket med er at de har virket oppriktige ut fra det de elv innehar av erfaring med dette. Dessverre ferietid i det norske land, så mulighet for eventuelle konsultasjoner var ikke tilstede før midten av august. Snakket med en veterinær ifht. hvor lenge jeg kan gi Flagyl, og vi kan gi en uke til. Skremmende... det var først da Vega fikk Flagyl at symptomene ble borte. Selv om jeg fremdeles var rimelig sint for behandlingen i går, så ringte jeg NVH. Snakket med hun som var der da vi første gang kom dit, og ble møtt med respekt. Det viste seg at de hadde satt opp time for konsultasjon med kirurg onsdag neste uke, og operasjon torsdag. Dette burde jeg vel ha fått beskjed om før vel???? Jeg skulle jo bli oppringt! Men de hadde IKKE fått med seg at Vega allerede hadde tatt CT, selv om jeg TO ganger hadde gitt beskjed om det. Og nå ønsket j å få vite priser... For nå må resten betales fullstendig av egen lomme. Senere på dagen ble jeg oppringt, og prisen er 20.000,- give or take. Vanvittig mye penger! Nettopp derfor jeg har tegna forsikring... Gikk rett i kjelleren. 01.08.13 - hva gjør vi nå???? Jeg bestemte meg for å ringe veterinæren som behandlet Spinn. Jeg har stor respekt for dama, fordi hun har vært brutalt ærlig hele veien, noe jeg setter umåtelig stor pris på. Og omsorgen hun ga både Spinn og meg underveis, og også helt på slutten, er noe jeg strengt tatt ikke forventer av noen "fremmede" nå til dags... Synd å si det, men veldig mange tar seg ikke tid. Så jeg ringte, og forklarte hva som var greia denne gangen. Og hva gjør hun? Jo, hun forteller om hva hun har lært på leverkurs med ekspert fra England, og ber meg la henne ringe tilbake senere. Senere var vel noe sånt som 10 minutter senere. Geniale dama hadde leita opp statistikker!!!! Riktignok fra England, men det foreligger ikke tilgjengelige statistikker her tror jeg. Og så fikk jeg vite følgende: Opererer man shunt med å stenge den tvert av, så dør mange på operasjonsbordet. Leveren klarer ikke presset. Men bruker de metoden der de setter en ring på shunten, og den stenges gradvis over mange uke så overlever hele 95%. Og av disse er det 15 % som får senplager, resten lever et godt og langt liv. Ergo så er operasjonsmetoden VIKTIGST av alt!!!! Og der kom håpet og troen tilbake!!! Jeg som mer eller mindre var klar til å bestille time for avliving fikk plutselig en del å tenke på. De 20 tusen har vi ikke mulighet til å få til før i midten av mnd. Sånn er det bare. Men det så likevel ikke så mørkt ut lengre. 02.08.13 - flytte timen på NVH? Jeg ringte bare minutter etter at smådyrklinikken på NVH hadde åpnet, og sa at jeg var nødt til å flytte timen en uke pga. penger, rett og slett. Det viste seg å ikke bli nødvendig. Så lenge jeg kunne betale noe der og da, så hadde de forståelse for at det var et stort beløp å hoste opp på kort varsel. Så timene står! Onsdag skal vi da inn for samtale, lesing av CT-bilder, og en ultralyd. Og så tar vi det derfra. Operasjon er uaktuelt med mindre de bruker rette metoden, og de kan gi meg gode prognoser. Jeg håper inderlig kirurgen har gjort dette noen ganger før... Så nå blir hvertfall ingen avgjørelser tatt før onsdag. Men vi har heller ikke gitt helt opp. Om NVH ikke vil bruke den rette metoden, så VET jeg at de gjør det på Oslo Dyreklinikk. Så vi får se hva som skjer. Det meste avhenger av at bildene viser at det er nok liv i leveren hennes til å forsvare å operere. Og da må noen som kan det se på dem. Leverte Johnny til Marian på ettermiddagen, og fikk endelig snakka skikkelig med henne. Har ikke vært så lett når hun ikke har vært i Norge, selv om jeg har hatt ganske så tett kontakt underveis likevel. Det var ufattelig godt å se henne igjen!!!! (Jeg har da for all del fått snakka med de "nærmeste" underveis, og fått gråte og håpe, og tvile og vært negativ og positiv, og likevel fått den støtten jeg har trengt). Det har vært utrolig godt å ha støtte i ryggen, både når det har sett ut som verst, og når håpet kom smygende tilbake. Og som mannen min sier: Det er for jævlig å avlive en så god valp, som skal ha hele livet foran seg. 03.08.13 - morgenstund... Vega var rimelig sliten i går kveld. Har funnet ut underveis at en times tid på fisketur (den type tur der vi ikke går konstant) funker for henne. Kan godt være lengre også med mindre hun får fullstendig løperaptus, for da må hun stoppes lenge før hun selv vil. I går ble det først en halv time borte hos Irene (med bare Smurfen og Johnny), og senere en halvtime til sånn omtrent med flere andre hunder. Det ble mer enn nok for henne, og hun sov for det meste til i dag morges. Hun lå langstrakt på langs i senga da jeg våkna, og så ble det skikkelig kosestund med masse nuss (og litt gnaging på skjeggstubbene til mannen min). Kosejente! Smurfen ville helst bare sove videre. Ikke kommet helt i gang med dagen her enda. Må store mengder kaffe til!
0 Comments
Your comment will be posted after it is approved.
Leave a Reply. |
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|