Den store, stygge valpesyken har tatt meg (for lenge siden egentlig...)
Og selv om ting ikke ble helt som tenkt, så er det både spennende og godt å ha noe å holde fokus på. Ikke for det, nytter ikke å IKKE ha fokuset på Spinn og Smurfen ;) Smurfen er bare kosete og god, og er verdens letteste hund å ha. Nesten litt for voksen av seg til tider (bortsett fra nå, som hun ligger i lekekurven og tygger på ei Ikearotte). Hun skaper ro og balanse. Fasinerende! Spinn... er fjortis! Og eier ikke fokus :D Men når hun er ferdig med å hoppe og sprette, så er hun verdens herligste lille kosetroll. For kose, det kan hun! Hun hopper og spretter og koser seg dypere og dypere inn i hjerterota mi. Hun er ei ertekråke av dimensjoner, og jeg er imponert over hvor fint Smurfen håndterer henne når hun virkelig setter igang. Ordet "ignorering" har fått en helt ny betydning :D Jeg har fått et veldig enkelt hundehold. Det er vondt å kjenne på det, for jeg savner virkelig de små tingene som holdt meg litt mere skjerpet. Føler litt på at jeg blir litt mere "slepphendt" når det ikke er noe å bryne seg på. Alternativt har jeg bare blitt mere avslappet med tiden. Følte jeg var sååå nært mål med Smulen, og så ble hun borte for meg. Hadde jeg vært litt flinkere, så hadde vi sikkert nådd det målet, mye før. Nå er skuldrene senket, og fjortisen får bare være fjortis. Null stress. De tingene vi trener på ser ut til å bare "inn det ene øret, ut det andre" eller noe sånt. Men jeg regner med at plutselig en dag, så sitter det. Og forhåpentligvis kommer det en bitteliten "utfordring" i vinter :) Kan bli interessant med unghund og valp samtidig, men samtidig ser jeg ikke på det som noe veldig styrete. Det gikk jo forbausende greit med to like gamle (både Smulen og Smurfen var litt over året da Smurfen flytta inn). Navn er bestemt, hverdagsnavnet vil bli brukt uansett om valpen kommer "nå" eller senere. Stamtavlenavnet som foreløpig er valgt har en stor betydning for meg. På mange måter. Jeg har brukt en del tid på å bestemme meg, og har tenkt mye på hva jeg ønsker. Og da må det vel bare bli bra :D Jeg har valgt (og blitt valgt til) å være fôrvert. Og det er vel ikke noe sjokk for noen at det kommer enda en Norwinstars i hus. Jeg ønsker å prøve denne formen for samarbeid om hund. Ønsker å lære mer om oppdrett, men uten det overordnede ansvaret. Og ettersom jeg allerede kan spørre og diskutere alt om oppdrett, helse, gemytt m.m. med oppdretteren min, så faller det seg veldig naturlig (og ønskelig) å være fôrvert for Marian. Jeg er sikkert ikke den enkleste fôrverten å ha :p Så jeg setter ufattelig stor pris på tilliten. Gikk noen runder med meg selv når det kom til valg av kull. Men jeg har stor tro på valget jeg har gjort, og er det en ting jeg ikke kommer til å gjøre, så er det å angre.
2 Comments
Fanny
18/9/2012 11:42:13 pm
Takk :)
Reply
Your comment will be posted after it is approved.
Leave a Reply. |
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|