Yatzy hadde sin utstillingsdebut nylig.
Siden jeg får aldeles krampe bare av tanken på utstilling (håper jeg en vakker dag finner gleden i det...), så ble hun sendt avgårde med oppdretteren sin ;) Vi hadde ikke akkurat trent på bord i forkant (fordi jeg er så innmari smart ), men tenkte likevel at dette kanskje kunne gå helt fint. Gikk etter tilbakemeldingene KNALLBRA i ringen!!! Hun trava fint, og stilte seg vakkert opp (dette har vi jo trent på, hehehe), og alt var bare velstand.... Hun ble satt opp på bordet, og vips!, da var velstanden over. Var ikke aktuelt å samarbeide! Var ikke snakk om at noen skulle komme bort sånn for å tafse på henne! Niks! Nope! Ikke snakk om! Og da hun fikk komme ned på gulvet igjen var hun strålende fornøyd, og alt var bare velstand igjen.... Hadde en liten anelse om at dette kunne komme til å skje, men håpte jo at hun skulle oppføre seg noen hakk greiere med andre enn meg. Vel vel, debuten starta med påskefarge (gult), og vi er igang med treninga! Lånt meg bord, og bedt alle jeg kjenner om å uhemmet tafse på tullevoffsen min. Hun er selektiv nemlig... Noen mennesker bare elsker hun umiddelbart, og de får gjerne både kose og knø på henne. De andre.... Niks! Nope! Ikke snakk om! Fint nok er hun bestikkbar, så nå har jeg sett en side av henne som jeg egentlig bare vil le av (hadde det ikke vært for at jeg får litt jobb nå, hehehe). I går skulle ei venninne av meg klå litt. Yatzy sto på bodet, og så strålende fornøyd ut. Bord = godis = superhappy liten basill. I det øyeblikket hun ble tatt på starta klatringa. Panisk kravling til hun til slutt klarte å henge over nakken min. Merkeligst av alt.... ingen forhøyet puls eller noe! Hun bare ville ikke! Etter litt godsnakking, og flere pulssjekker (jeg trodde ikke det var mulig å oppføre seg så dustete uten å ha høy puls), så fant hun ut at det egentlig var aldeles i orden å få godis (som hun måtte jobbe litt for å få tak i) mens hun ble tatt på. Den hunden forbauser meg stadig. At hun er en bestemt liten dame har jeg ikke vært i tvil om siden jeg traff henne første gang, da hun var 8 uker. Så nå skal vi fortsette med å trene på dette her. Hadde hun blitt veldig stressa, og fått høy puls, og virket redd... da skulle jeg latt det være. Men siden hun bare ikke vil, så skal jeg nok finne en måte å få dette også til å være morsomt :) Tar kanskje litt tid, men vi skal prøve!
0 Comments
Your comment will be posted after it is approved.
Leave a Reply. |
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|