Det har vært harde, tøffe dager uten Smulenlille.
Verst har det vært på kvelden og natta. Men også de gangene Spinn har gjort ting som Smulen pleide å gjøre. I starten så jeg så mange likheter at jeg stort sett bare grein. Så kom det seg litt, og det ble tydeligere forskjeller. Smurfen har endret seg totalt. Nå er hun voksen! Har omtrent ikke kommet et bjeff fra den lille skrikhalsen (noe man kanskje skal være glad for om man vil ha hørselen i behold), og hun er innmari rolig. Og tidvis ser hun minst like deppa ut som meg. Har sett henne se på Spinn, senke hodet og sukke. Heldigvis får Spinn fart i henne innimellom, sånn at hun ikke visner helt vekk. De går veldig godt overens, noe jeg er inderlig glad for. Det er veldig godt å ha en overlykkelig valp i hus, som holder humøret oppe på alle, og som finner på masse sprell :) Kan aldri få takket Marian nok for denne herlige lille jenta, som krabber opp i halskroken for å kose, og som er så leken og glad. Da jeg fikk Smulen fikk jeg en oppdretter på kjøpet :) En oppdretter som alltid har vært der for meg, uansett hva jeg har lurt på, og uansett hva som har skjedd. Og akkurat det... det er veldig verdifullt for meg. Fikk Irene på kjøpet også ;) Beinharde dama med et hjerte av gull :) Jepp, er i det sentimentale hjørnet nå.... er vel på tide å gi seg...
2 Comments
24/7/2012 03:32:00 am
Der ble oppdretteren din sentimental også......
Reply
Fanny
24/7/2012 07:15:31 am
*smask*
Reply
Your comment will be posted after it is approved.
Leave a Reply. |
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|