... på Canis for tiden, og har funnet en interessant tråd om "tips fra mannen på gata" i forhold til hundehold og oppdragelse.
Er visst forbausende mange rundt om i dette land som synes det er på sin plass å tukte hunder, og selvfølgelig prakke ymse "gode" råd på enhver som går forbi på gata med en hund i bånd. - Tisser valpe inne? Trykk snuta i tisset (for DA blir den renslig på et blunk!) - Bruke Natoløkke for å få hunden til å gå pent (hadde aldri hørt om dette før jeg leste den tråden, så hvis jeg nå har forstått dette riktig, så er Natoløkke et tau du slenger rundt buken på hunden, som strammer noe så helt for jævlig om den trekker. Tar forbehold om at jeg tar feil). - Tips om å avlive hunder som bjeffer... - Velmente råd om å se på Hundehviskeren.... - Legge hunden i bakken og sitte på den (virker som om dette er noe som kan brukes i enhver situasjon) - Sprute vann på hunden, for å lære den at det den gjør er feil - Vis hvem som er sjefen! (Ettersom hunder visstnok en dag kommer til å ta over verden, og de starter med sofaen!) Samtidig som jeg blir litt rystet over at mange tipser folk om hvordan de best skal straffe hundene sine lydige, så blir jeg likevel ikke overraska. Dette her har jo jeg også "lært" en gang for mange år siden. Det var vanlig da jeg var liten. Da jeg sleit med blandingshunden jeg hadde for 10 år siden fikk jeg tips om flere av disse punktene. Nå skulle jeg aldri ha valgt å ta imot den valpen (eller de tipsene jeg faktisk prøvde), for den hadde tydeligvis gjennomgått en del før den kom til oss (og hadde den ikke det, så var hvertfall psyken helt ødelagt). Den var livredd for ALT, spesielt menn, og utviklet seg til å bli veldig aggressiv etterhvert som den vokste opp. Til og med en hundetrener ga meg en del råd og tips som jeg i dag ikke synes er spesielt stuerent... Og det gikk som det måtte gå... Jeg gikk en dag en lang tur med min elskede hund, og turen ble avsluttet hos veterinæren. Den samme veterinæren som fortalte meg da valpen var 12 uker at "denne kommer aldri til å bli bra". Kanskje hadde hun rett, og kanskje kunne det ha gått annerledes om bare jeg hadde hatt mere kunnskap. Lysten på hund forsvant i mange år... Og da den endelig kom tilbake brukte jeg masse tid på å forberede meg. Jeg har vært beinhard på at min hund ALDRI skal tas fysisk, ikke pokker!!! INGEN har fått lagt en hånd på Smulen, og om noen skulle finne på å prøve seg så går jeg i lufta! Og jeg har lagt opp til at all trening skal være morsom og lystbetont. Har jeg en dårlig dag, så trener jeg ikke. Og gjett om det har betalt seg! Jeg har lært masse underveis, og har prøvd og feilet også, men det eneste "negative" er at jeg kanskje har brukt lengre tid enn andre på å oppnå de samme tingene. Hva så? Jeg skal forhåpentligvis ha Smulen i livet mitt i 14 år til, så det har faktisk ingen hast! Og Smurfen vil bli "oppdratt" på samme viset :) Hun kunne masse fra før av, og har fått en flott start på livet, så her er det ikke mye jeg føler jeg må jobbe med. Det eneste som er viktig nå er at vi blir så trygge på hverandre at hun også kan gå løs når det er mulighet for det. Og vi er godt igang :) Jeg trener ikke 100% positivt, men de gangene jeg korrigerer så er ikke smerte eller redsel med i bildet. Den dagen jeg selv blir så dyktig at jeg ikke trenger å korrigere blir en stor dag :) Den er innen rekkevidde, og er et mål i seg selv. For det ER mulig!!!
0 Comments
Your comment will be posted after it is approved.
Leave a Reply. |
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|