FREDAG 12. juli Vega har de siste dagene periodevis "snorket innover", mer og mer ettersom dagene har gått. I tillegg virket hun slapp og uvel på kvelden, litt ustø kanskje, og matlysten forsvant. Hodet "virret", hun klarte ikke å holde det i ro når hun fokuserte på meg. LØRDAG 13. juli Våknet grytidlig! Klokka var ikke 5 engang... Sto opp, og like etter kom Vega, ustødig på beina og hun sutret. Virket som hun ikke hadde helt kontroll på bakparten, så jeg kjente over hele kroppen hennes, og tøyde og strakk litt på bakbeina. Virket helt normalt, og hun viste ingen tegn til smerter. Satte meg ut, og ble sittende å observere henne i noen timer. Hun sjanglet, og hadde problemer med å stå og gå. Løpe var derimot null problem. Både trav og full spurt gikk helt fint, beint og rett og helt normalt. Da hun fikk mat var hun ikke så veldig interessert, men spiste noe om ikke annet. Flere ganger tok hun overbalanse, og hun måtte sette seg for å ikke falle. Minnet litt om vaksinereaksjonen, bare mye mildere, og uten kramper... Normal avføring, om enn i mindre mengder (lite mat - lite avføring), men oppkast. "Virringen" med hodet var fremdeles tilstede, hver gang hun stoppet opp, og var helt i ro med kroppen. Ut over dette var hun i fin form, ble fort sliten og sov mer, men det så ikke akutt ut... (sammenlignet med vaksinereaksjonen) Men hun gikk med rompa ned for det meste, og så utilpass ut. Vanskelig å forklare... Ringte veterinær, og fikk time senere på dagen. Da vi kom dit ble hun veid (5,6 kg. veier hun nå), og grundig sjekket. Ingen stivhet i kroppen, tannkjøttet var fint (og de fine hvite tennene ble kommentert), ørene så bra ut, alt så helt fint ut. Ikke et symptom å spore! Fikk Stronghold for å behandle nesemidden, en dose dryppet på huden mellom skulderbladene. Og resept for å behandle Smurfen også. Ny behandling om 3 uker. Veterinæren syntes forklaringen av symptomene minnet veldig om vaksinereaksjon men hun ante ikke om det var mulig å få en senreaksjon... Ba om å få tatt en utvidet blodprøve for å sende til analyse. For jeg hadde en følelse av at det kunne være lurt. Det var liksom det som kunne gjøres på dette tidspunktet, siden hun så helt fin ut. Det ble tatt flere glass, og Vega var ganske misfornøyd. Klarte å dra til seg foten midtveis, og måtte stikkes på nytt. Men det gikk greit. Så dro vi hjemover. Stoppa på Jessheim for å hente ut dråpene, som de selvfølgelig ikke hadde... Hente ut resten på mandag da. SØNDAG 14. juli Fremdeles småspist, og kaster opp i løpet av få timer etter at hun har spist. Innmari ustødig etter å ha sovet, og så går det seg litt til, ser litt bedre ut, etter å ha vært på beina en stund. Leker litt, og om hun løper, så virker hun helt ok. Blir litt mye for henne å herje med Smurfen (men hun er i aller høyeste grad med på notene). Funnet fram nr. til veterinærvakt i tilfelle noe skal endre seg... Filmet henne. Synes ikke det kommer godt nok frem på filmene hvordan det egentlig ser ut. Har filmet de "bedre" øyeblikkene. Vanskelig å få frem tydelig (men hun ser skrekkelig tynn og fæl ut, i stor kontrast til Smurfen, som er overvektig og på diett). Vegrer seg for å spise. Fått lurt i henne litt wienerpølse... ikke akkurat noe jeg normalt sett ville gjort, men hun virker så slapp. Etter å ha fått litt i magen lekte hun og løp litt. Kastet opp ca. en time senere... Valgte til slutt å koke kjøttdeig (rent, kvernet kjøtt uten salt osv.), og moste dette sammen med tørrfôret jeg bruker som gods (salig blanding av starter og junior). Fikk først en liten porsjon, og en time senere en ny porsjon, større. Var i storform etter å ha spist, selv om man fremdeles ser ustøheten. Herjing og lek, litt kos og så sove mer. Kastet opp sent på kvelden (mange timer senere) og da kom det opp flere pølsebiter.... Ser ut til at kjøttdeigen og tørrfôret rakk å bli tatt opp. Har drukket greit. Ikke voldsomt mye, men nok til at det ikke er grunn til bekymring. MANDAG 15. juli (kl. 10.00) Våknet klokka 5.30. Vega sto opp sammen med meg, men la seg igjen etter å ha vært ute. Sendte filmene pr. mail til veterinær. Bare å vente på at de skal åpne. Vega er litt løs i magen. Sikkert fordi hun bare har spist "junk"... Vil ikke ha mat. Ikke noe som frister. Snakket med veterinær da klokka ble 08.00. Siden hun hverken er bedre eller verre, så venter vi nå bare på prøvesvarene. Hun har nevrologiske symptomer, og veterinæren ville gjerne ha svarene både for å se, og også for å utelukke en del ting. Antageligvis kommer svarene i ettermiddag, og så snart de foreligger skal hun inn igjen. Er bare å krysse fingrene for at det er noe som lett kan fikses. (kl. 18.00) Prøvesvarene har ikke kommet. Så da er det bare å vente til i morgen. Matlysten er på bunn, og det eneste som har frista nok til at hun har spist er tørket strupe (og hun har smakt litt på tørket kaninøre). Klarte med mye lirking å lure i henne tre små biter med oksekjøtt. Hun får i seg vann. Den generelle almenntilstanden virker bedre i dag enn i går. Hun virker kvikkere og mere våken. Og hun har hatt en løperaptus på plena nå i ettermiddag. Med litt hell er dette forbigående, og på tur til å bedres. Men jeg vil veldig gjerne vite hva som har utløst dette... TIRSDAG 16. juli (kl. 09.00) I går kveld ble hun dårligere igjen. Det var rett og slett skremmende å se at formen droppet så raskt. Hun ville overhodet ikke spise, ikke godis engang. Hun lå stort sett bare ved siden av meg, eller på fanget mitt. Ble urolig om jeg gikk ut av synsfeltet hennes. Til slutt rotet jeg frem ris, gulrot og kjøtt som jeg kokte sammen. Satte det til kjøling på en tallerken, la meg sammen med henne i senga vår. Rundt midnatt hentet mannen min dette til henne. Da var det nedkjølt. Hun spiste som om hun aldri hadde fått mat før. Hun sto i senga vår og slukte i seg i en rasende fart. Vi satte oss i stua, og gikk og la oss litt etter kl.2 i natt. Like før klokka 4 våkna vi. Vega var urolig. Sto opp og vi gikk til verandadøra for å gå ut da hun plutselig bråsnudde og sjanglet tilbake til soverommet. Så opp i hundesenga, og der kastet hun opp. Tok henne med ut i stua etter å ha ryddet opp, og der lå hun inntullet i pledd ved siden av meg. Var ute en liten tur og bæsjet... maks en halv teskje i mengde... løst, men ikke flytende. Sjanglet voldsomt da hun var ute. Har sovet av og på, sittende i sofaen, fra etter kl. 4 en gang og frem til klokka 8 omtrent. Kokte opp mere ris og kjøtt, men i dag vil hun ikke ha det. Vil bare sove. Snart på tide å ringe klinikken for å sjekke om svaret har kommet... (kl. 21.00) Siden svaret ikke var kommer i 10-tiden ringte jeg på nytt da klokka nærma seg 14. Og nå var svaret kommet! Men veterinæren holdt på med en operasjon, så jeg ville bli kontakta så snart han var ferdig. LETTELSE! Skulle endelig få svar! Jeg fikk vite at leververdien var forhøyet, men ikke noe ut over det. Like etter at jeg la på så Vega ut til å omtrent kollapse. Jeg filma henne litt, og så kom redselen for full maskin. Klokka 14.45 ringte jeg tilbake til klinikken, og sa at jeg ikke turte å vente lengre nå. Fordi Vega var forferdelig mye verre. Jeg var redd! Kan ikke beskrive hvor redd jeg var. Veterinæren henviste oss rett til NVH, så vi skulle bare kjøre rett dit. De skulle sende rekvisisjon, så vi trengte ikke komme innom først. Så vi dro til Oslo.... Og kom ganske umiddelbart inn på NVH. Vega ble grundig undersøkt, og jeg skulle prøve å forklare symptomene hennes etter beste evne. Noe som ikke var så enkelt egentlig. Fikk vist den siste filmen jeg tok av henne. Blodprøvesvarene ble gjennomgått.
Så kom konklusjonen... Den ene av to muligheter var at det er noe feil med hjernen hennes, og hun må da videre undersøkes. Dette var den minst sannsynlige årsaken. Fordi hun har klare symptomer på levershunt. Så hun skal inn til NVH igjen i løpet av uka for ultralyd. Og om diagnosen blir bekreftet, så regner vi med at hun blir operert veldig snart. Iflg. veterinæren er dette oppdaget så tidlig at prognosene bør være gode. Jeg håper han har rett! Inntil diagnosen er satt får Vega ikke spise proteinrik mat, ergo ikke noe rått, ikke kjøtt i det hele tatt. Hun får kokt ris og gulrøtter i inntil tre dager, og er ikke diagnosen på plass da, så må hun over på et lavproteinsfôr. LINKER!
0 Comments
Your comment will be posted after it is approved.
Leave a Reply. |
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|