Tiden flyr...
Dagene er kortere, mørkere og litt tyngre. Jeg har tatt en sjanse. Satser på at formen holder, og bygges opp underveis, for jeg har friskmeldt meg selv! Og jeg håper det vil gå bra. Det er frustrerende å ikke få til alt jeg fikk til før, men jeg får til en del. I et litt annet tempo. Tempo har alltid vært en faktor... ting skal helst skje i går ;) Nå skjer ting i dag og i dagene som kommer. Denne uka har jeg klart meg veldig bra. En dag der hodet nesten eksploderte, og jeg kjenner at morgendagen kommer til å bli tøff. Men jeg er på beina, og viljen er absolutt til stede! Yatzy har fått vinterdekkenet til hjertet mitt... Hun har nesten vokst inn i dekkenet som Smulen brukte... nesten. Litt stort er det enda, men det funker. Første turen hun hadde det på var litt vanskelig. Tenk at det skal være så mange minner knyttet til et dekken, til et halsbånd, til alt mulig... Å se dekkenet røre på seg, med en annen hund inni... Klumpen i halsen kommer og går. Jeg minnes de jeg har mistet, og på de merkeligste tidspunkt og situasjoner. De er savnet. Hjertet mitt, trollungen og stjerna mi - verdens vakreste og beste jenter. Og likevel har jeg fremdeles verdens vakreste og beste jenter. I et annet format, en annen sjel. Helt unike. I morgen skal vi på langtur. Skal bli deilig å komme seg ut i noen timer, helt uten å se på klokka eller å plutselig innse at mørket har kommet smygende. Meldt pent vær, så kanskje jeg får noen ok bilder også. Plages noe så innmari med innstillingene på kameraet. Fant ut av det i sommer, men har tydeligvis glemt det igjen. For nå får jeg bare ikke til noe lengre. Og gudene må vite hvor jeg har lagt eska med brukermanualen i, hehehe. Ingen krise om sola skinner :)
0 Comments
Your comment will be posted after it is approved.
Leave a Reply. |
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|