Planene ble litt endret, og Smulen ble med på treff istedet for Smurfen (hun fikk en god, lang tur sammen med en av gutta mens vi var borte).
Grunnen til dette var at INGEN orka å høre på at hun ulte når jeg tok med Smurfen... Neste gang blir de nødt til å høre på henne, for da er det Smurfen sin tur! Smulen har null problemer med å være hjemme alene, bortsett fra hvis jeg tar ut Smurfen alene, og de andre er hjemme og kan høre hvor fælt hun synes dette er :D Men var kjempefint å ha med Smulen alene. Storkoste meg! Smulen syntes ikke det var fullt så moro, for det var innmari gjørmete. Og ingen mulighet for å unngå gjørma heller. Da hun i tillegg var dum nok til å "bølle" med ei pinschertispe (som elegant la henne i bakken), så ble det enda verre. Hun var innsmurt i gjørme, og gikk rundt med lidelse i blikket. Fikk henta ei ny sele like før treffet (kom selvfølgelig for sent, noe som er innmari typisk), og den ble møkkete og herlig. Men innmari fin sele. Ny Haqihana-sele, rød denne gangen (Smurfen skal få ei ny senere). Bilder fra treffet kommer i eget album (hvert øyeblikk). Her er et bilde av Smulen, etter at hun fikk et noe ufrivillig gjørmebad... hehehe
0 Comments
Your comment will be posted after it is approved.
Leave a Reply. |
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|