Jeg er ganske fæl til å gå med begge samtidig, spesielt på litt lengre turer.
De er supre å gå med på langturer, da vi som regel vimser i skogen eller på "øde" grusveier rundtomkring. Der kan jeg slippe dem uten å være redd for påkjørsler o.l. (for jeg skal ikke skryte på meg å ha en 100% innkalling, selv om den er god). Det er tidvis en utfordring å komme seg til disse stedene uten en eller flere fjollete utfall/bjeffing. Sammen er de dynamitt! Bedre har det for all del blitt, men det er et stykke igjen til mål. I dag tok jeg Smurfen ut først, for hun har fått løpetid og er ganske så rastløs og masete. Ble en innmari fin liten tur (gikk i en halvtime bare), og hun var så fin og grei som jeg vet at hun er. Så var det ut med Smulen. Hun er den som gjerne har det litt travelt, men ikke i dag. Hun oppførte seg eksemplarisk! Slakt bånd hele veien (med unntak av et lite område der det tydeligvis lukta veldig spennende). Hadde de bare vært sånn når jeg går med dem sammen, så hadde jeg blitt overlykkelig! Har jeg dem løse, så er de betraktelig bedre enn i bånd (sammen altså). Tok en "testtur" nettopp, med dem begge, for å se om det ble forskjell. Og joda, det ble det! Mere trekking og en strammere holdning på dem. Smulen jaga bildekk (prøvde...) og Smurfen sørga for å varsle om ALT hun så :p Mye mindre kontaktbare var de også. Planen min nå, etter å ha tenkt litt fram og tilbake, er å få noen til å se MEG gå med dem, både hver for seg og sammen. Hadde vært interessant og vite om jeg har forskjell i holdning osv., eller om hundene bare påvirker hverandre veldig.
0 Comments
Your comment will be posted after it is approved.
Leave a Reply. |
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|