Har jobba en del med at frøken hoppedill napper i Naya mens de løper, og nå tror jeg at vi begynner å bli enige om at det ikke er pent å gjøre. Mye har falt på plass, og det dukker stadig opp noe vi må trene på. Å få ned tempoet er en av tingene, og å få opp distansene er en annen. Kjører mye nå, og har det aldeles strålende! Utrolig flotte løyper å kjøre i også. Har vurdert å ta en runde i lysløypa her, men folk slipper hunder de ikke har noen form for konroll på, så jeg tør ikke før jeg har en veldig solid stoppkommando på plass. I dag møtte vi en som kom styrtende mot, mens den gaula. Så ombestemte den seg, og turte ikke passere (eieren bare dura avgårde på ski... og dreit i at hunden omtrent døde av skrekk da den ble stående igjen). I går kjørte vi i hundeløype på isen (igjen), noe jeg kjenner en boblende glede av å gjøre. Det er vakkert, det er friskt, og det er herlig å stå bak å se på hundene løpe. Fort. Sakte trav. Litt tull og fjas... Mere løping... Pause for å spise godis, og så jobbe videre. Intensiteten er lavere når vi kjører alene, noe som nok er greit. De er unge og uerfarne, og jeg kan virkelig ikke en skit om hundekjøring, så vi prøver oss frem, og tar til oss alt vi får av tips og råd. Målet er å kjøre skadefritt og ha det gøy, og kanskje prøve å kjøre løp for moro neste sesong. Dørstokkmila f.eks. Det kan være noe å strekke seg mot.
0 Comments
Your comment will be posted after it is approved.
Leave a Reply. |
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|