Prøver stadig å skrive noen ord om Smulen, og noe om dverpinscher på generell basis, men må si at jeg synes det er innmari vanskelig...
Klarer ikke helt å sette ord på alle tanker og følelser jeg har i forbindelse med den lille vakringen min, og de fantastiske individene jeg ellers har møtt. Smulen har så innmari mange flotte sider som jeg gjerne skulle delt med verden! De utfordringene jeg har møtt har vært overkommelige, og jeg har så mye glede i Smulen at det som måtte oppleves litt negativt forsvinner litt i bakgrunnen. Smulen er en sær, litt rar kanskje, og utrolig hengiven liten jente. Har hendt at jeg har vært panikkslagen fordi enten jeg eller Smulen har hatt en dårlig dag (og da går det meste skeis gitt), men de dagene er heldigvis i mindretall. Fikk meg en "støkk" da jeg som fersk dp-eier fant ut hvor mye negativ omtale rasen egentlig får, og hvor mye som faktisk er ganske ufortjent (i mine øyne). Nå er jeg omtrent som "ferskis" å regne, ettersom det er veldig mange år siden jeg hadde hund sist, så jeg har spurt og gravd og lett etter svar på omtrent alt (og litt til)! Jeg har møtt mange trivelige mennesker, og mange av dem har villig delt sin kunnskap om rasen :) Ikke minst har jeg hatt en fantastisk oppdretter i ryggen som har vært tilgjengelig for både panikk og hypre gledesutbrudd fra min side. Har i tillegg fått låne hund derfra de gangene "jeg har så lyst på en til" har slått inn for fullt ;) Kjempefine erfaringer å ta med seg!!! Og så er hun så nært at jeg og Smulen har kunnet gått turer sammen med dem. Eller besøkt dem. Kan ikke beskrive hvor glad jeg er for alt dette. Hadde jeg kunnet skru tiden tilbake kan jeg med hånda på hjertet si at jeg ville valgt den samme hunden, fra den samme oppdretteren, uten å nøle!
0 Comments
Your comment will be posted after it is approved.
Leave a Reply. |
I min hunds øye
senker jeg mine sorger som i en dyp brønn - Wergeland - Categories
All
Archives
September 2019
|